I dag er det 525 år siden Spania og Portugal forsøkte å dele «den nye verden» mellom seg gjennom Tordesillas-traktaten, vel to år etter at Christofer Columbus hadde «oppdaget» De vestindiske øyer i Karibia og fire år før Vasco da Gama fant sjøveien til India. Avtalen var et kompromiss og ble aldri strengt etterfulgt. Portugal oppga sine krav på total herredømme over verdenshavene.
Klimapanikk og skuldkjensle er eit dårleg grunnlag for avgjerder.
Den rette angeren?
«Hev de den rette angeren, folk?» Slik spør Paulus Hove i Arne Garborgs «Læraren». Med Luther innanbords er klimadebatten til å kjenne att, men andre kan trenge å repetere. Den «rette angeren» gjeld ikkje berre ein tilgjeveleg feil, men å erkjenne heile si synd i age for den heilage Gud. Fordi Kristus bar all verdas synder, kan vi sleppe å bera våre (og alles). Vi kan forbetre verda med Gudsfrykt og nøysemd, i teneste for nesten og Han som «fyller alt i alle» – det kosmiske vi kallar Pinse. Med miljøspråk, vi blir «del av løysinga, ikkje problemet», om enn i stadig strid med synda i og omkring oss. Ja, i løynd må vi vedgå: Angeren er ikkje alltid så sterk, for vi trivst i grunnen med synda.
En tidlegare versjon av denne teksten er publisert i Bondevennen nr. 16, 10. mai.