Journalist og forfatter Simen Ekern skriver i siste nummer av Nytt Norsk Tidsskrift om «Det vanskelige demokratiet». Han har lest en del bøker om den nye populismen, blant andre Roger Eatwell og Matthew J. Goodwins «National Populism» (Pelican), Yascha Mounks «The People vs. Democracy» (Harvard) og Bård Larsens «Demokrati i trøbbel» (Civita). Ekern hevder at selve det liberale demokratiet er i krise som følge av populistisk mobilisering. Han definerer det liberale demokratiet som et samfunnssystem med frie valg og med institusjoner og lover som legger føringer for hva en valgvinner kan foreta seg etter seieren. Systemet sikrer individer mot statlige overgrep og sørger for å ivareta minoritetenes interesser. Men så kommer det interessante. Ekern hevder at demokrati, eller «det liberale demokratiet» som han velger å kalle det, ikke bare handler om frie og demokratiske valg, ytrings- og organisasjonsfrihet, ivaretakelse av sivile og politiske rettigheter, rettsstat og minoritetsvern, men at det også handler om økonomi. Han skriver: «Når man snakker om det liberale demokratiet, snakker man også ofte om økonomi: Samfunnsmodellen som iblant kalles den ‘liberale verdensorden’, som kom på plass etter den andre verdenskrig, bygger på økonomisk liberalisme og frie markeder, men det er også en betegnelse som viser til et regelbasert system for å organisere verden, blant annet ivaretatt av internasjonale organisasjoner.»