Det er mange måter å nærme seg Ibsens «Peer Gynt» på. En av dem er selvsagt å lese dette lesedramaet fra 1867. En annen er å lytte seg inn i det via Edvards Griegs musikk, åpenbart den musikken som de fleste forbinder med «Peer Gynt». Det var da også Grieg Ibsen henvendte seg til i forbindelse med at han ønsket å få framført «Peer Gynt» scenisk.
Allerede abonnent? Logg inn
Allerede abonnent? Logg inn
Jeg skulle se «Lazarus» på Det Norske Teatret. Klart jeg skulle det. De pleier å være gode på musikk der borte, enten det er The Smiths i Frode Gryttens «Bikubesong», Tom Waits-musikk i «Woyzeck» og «The Black Rider» eller siste års store humorsuksess, «The Book of Mormon». I vår er det David Bowie som er i fokus, med musikalen «Lazarus» skrevet av Bowie og Enda Walsh, basert på filmen og romanen «The Man Who Fell to Earth», og med New York-premiere rett før Bowie gikk ut av tida. Så jo, dette ville jeg ha med meg. Fulle hus og stormende jubel etter Oslo-premieren gjorde ikke akkurat lysten til å gå i teateret noe mindre. Klart jeg burde gå. Derfor er det ekstra irriterende at kjedelige hverdagsplikter, 17. mai-forberedelser, forkjølelse og generell vårslapphet uka gjennom klarte å holde meg unna teateret.
Allerede abonnent? Logg inn