Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Håpefullt: Rune Lykkeberg mener at Trump og brexit viser at folk har store forventninger til demokratiet.

Lyden av Vesten

TANKESPRANG: Lykkebergs murstein av en bok sveiper innom analyser av Beyoncé så vel som Karl Marx. ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS

Noen ganger kan det være overraskende vanskelig å se forskjell på et sunt og levende demokrati, og et sykt og døende. Er de gule vestene i Frankrike for eksempel bare et krisetegn, eller er de et bevis på at det franske folkestyret fortsatt er liv laga? Er brexit det første steget på britenes vei til helvete, eller er prosessen, alt kaoset til tross, et eksempel på at folket fortsatt har noe de skal ha sagt, selv når det gjelder spørsmål om en hyper-juridisk og teknokratisk konstruksjonen som EU? Og er konfliktene som knytter seg til innvandring og integrering i en rekke land et bevis på at også de sist ankomne borgerne nå er blitt en del av demokratiet, slik at vi får debatter om slør, karikaturer, omskjæring og andre uvante temaer, eller står vi bare og roper i hvert vårt ekkokammer? Kan det tenkes at svaret på alle disse spørsmålene er både ja og nei?