I 1819 tok Gerhard Munthe venen Johannes Flintoe med heim til Sogn. Det vart startskotet for nasjonalromantikken.

Den fyrste kunstreisa

Med andre ordBjørn Sverre Hol Haugen8. mai 2019

NATUREN I FOKUS: Fjell, fjord og fossefall vart hovudmotiv i Flintoe sin utstilling året etter besøket hjå Munthe-familien i Sogn. Enno var ikkje folkelivet komen inn i motivkrinsen. ILLUSTRASJON: JOHANNES FLINTOE, «FRA YTRE KROKEN I SOGN» (1820)/NASJONALMUSEET

Den 8. mai i 1819 sitt pensjonert major Hartvig Munthe på garden sin Ytre Kroken i indre Sogn og skriv brev. Han skriv til eldste sonen sin, Gerhard, som alt i mange år har budd i Christiania. Nå skal odelsguten endeleg komma heimatt på visitt. Det er lenge sidan sist; ikkje sidan jula 1816 såg dei han heime. Far Munthe gler seg over at sonen tar med seg ein ven denne gongen. Det er kunstmålaren Johannes Flintoe.

At to millioner mennesker er fanget bak piggtråd i et stort bur, minner ikke israelerne om noe som helst.

Opprøret i Gaza-gettoen

KronikkGideon Levy, israelsk journalist og forfatter8. mai 2019

I SORG: Den som nekter å forholde seg til realitetene i Gaza har ikke lært noe som helst, skriver Gideon Levy. Her sørger slektninger av Bilal al-Najjar (17), en av fire palestinere som ble drept under en demonstrasjon i Gaza i mars, i begravelsen hans. FOTO: MAHMUD HAMS, AFP/NTB SCANPIX MAHMUD HAMS

Lørdag nådde grusomheten og dumdristigheten til folket i Gaza nok en gang nye høyder. Flere dusin raketter ble avfyrt mot Israel i uka før landets uavhengighetsdag, like etter den israelske minnedagen for Holocaust, og verst av alt, to uker før Israels Melodi Grand Prix. Hvordan våger dere, Gaza, hvordan våger dere?

Tause menn

DebattFølelserSolrun Samnøy, Høyskolelektor og stipendiat ved Høgskulen på Vestlandet8. mai 2019

Robert Mood har skapt debatt ved å løfte fram den stille mannen – han som ikke snakker så mye om følelsene sine. Dette må være helt lov, og ikke en mindreverdig måte å takle følelser på, uttrykker den tidligere forsvarstoppen i en kronikk på nrk.no.