- For litt over tre år siden ble Høgskolen i Nord-Trøndelag slått sammen med Høgskolen i Nesna og Universitetet i Nordland. Det nye, sammenslåtte universitetet fikk navnet Nord. Da styreleder ved Høgskolen i Nord-Trøndelag Bjørg Tørresdal ble spurt om det kunne føre til færre campuser, hvor særlig Namsos var i faresonen, svarte hun slik til Namdalsavisa: «Jeg mener en slik frykt er ubegrunnet. Jeg vil heller si at dette styrker Namsos, fordi vi blir universitet.» I dag sitter vi med fasiten: Styret for Nord Universitet har foreslått en dramatisk reduksjon i antall studiesteder. Tilbudet i Nesna og Sandnessjøen legges ned, mens Namsos og Stokmarknes svekkes. Det har ført til sterke protester lokalt, men saken viser også problemene med nasjonal styring av høyere utdanning.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Reketrålere ønsker nå å slippe inn i Tana og Porsanger.
La fjorden i fred!
Fokus
Forskere, fiskere, forvaltning og folk som bor langs kysten har i mange år vært bekymret for kysttorskebestandene. Kysttorsken er i motsetning til skreien en skikkelig heimføing som oppholder seg i samme område hele livet – forenklet forklart. For å komplisere det litt: kysttorsken er ikke bare én bestand; det finnes forskjellige kysttorskebestander langs kysten og det gjenstår fortsatt mye forskning for å få ordentlig oversikt over dem og hvilken forfatning de er i. Men vi vet iallfall dette: mens torskebestandene i Barentshavet er i god bestand er kysttorskebestandene i dårlig forfatning. Derfor har fiskerimyndighetene innført tiltak for å beskytte kysttorsken.