I sitt innlegg i Klassekampen 27. april forsøker ikke Mímir Kristjánsson å svare på det direkte spørsmålet om hvorfor terrorhendelsene 22. juli 2011 i Norge og 15. mars i år på New Zealand er relevant å trekke frem i en anmeldelse av en bok som blant annet tar for seg venstresidens lefling med islamisme. Men det er forståelig. Påsken var ikke nådig, og minst 250 ofre for islamistisk terror på Sri Lanka bekreftet hovedregelen. Terror er fryktelig uansett, men å fortegne bildet av den er på ingen måte nyttig.