Tidsreise
Eg minnest verken at eg skreiv brev til farfar eller at han svara.
Første påskedag bladde eg gjennom nokre gamle brev og dokument etter mor som eg har lagt i ei grøn mappe. Etterpå låg det ein liten papirlapp på golvet. Eg tok han opp og bretta ut eit brevark med snirklete blyantskrift av ukjent opphav. Det fekk venta til neste gong, om ein fem års tid eller så, tenkte eg og skulle til å stikka det inn i mappa. Då såg eg at det stod «Kjære Solveig» øvst på arket, og at det slutta med «Hils alle og vær selv paa det hjerteligst hilset fra farfar».
Ikkje søtt, ikkje surt, ikkje bittert – men salt. Solveig Aareskjold skriv om det ho sjølv vil i Klassekampen kvar laurdag.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn