Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Moralsk valg

Bjørgulv Braanen

Senator Joe Biden (76) lanserte i går sitt kandidatur til å bli Demokratenes presidentkandidat i USA i 2020. Han ga et klart signal om at han vil gjøre det til et moralsk valg. «Hvis vi gir Trump åtte år i Det hvite hus, vil han fundamentalt og for alltid endre nasjonens karakter. Jeg kan ikke la det skje», sa han. Biden har en lang politisk karriere bak seg i amerikansk politikk. Det er en styrke, men det vil også bli brukt mot ham. I 1999 stemte han for eksempel for å oppheve en lov fra New Deal-epoken som forbød banker å bruke oppsparte innskudd til å investere i aksjer og obligasjoner. Fjerningen av disse reguleringene var en viktig årsak til krakket i 2008. Biden har også vært beskyldt for å være påvirket av lobbyister fra finanssektoren, og hans hjemstat, Delaware, regnes som et paradis for finansspekulanter. Han stemte også for Irak-krigen i 2003.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Fokus

Ingen vei utenom

Helseforetak har gjort helsepolitikk til en tapssak for Ap.

Svenn Arne Lie, statsviter

Arbeiderpartiet begår en stor feil når de angriper høyresidens markedsløsninger i helsesektoren, og samtidig hegner om helseforetakene. Det er virkelighetsfjernt, dumt og river ned tilliten til partiet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Kalenderen

Forsoningens «bråkmaker»

Det var vanskelig å se valget som annet enn en folkeavstemning og ditto personlig triumf for Nelson Rolihlala (isiXhosa for «Bråkmakeren») Mandela. I dag er det 25 år siden de første frie valgene i Sør-Afrika startet. De førte til klar seier for Mandela (1918–2013) som president, og hans parti African National Congress (ANC), som en politisk avslutning på vel 340 år med hvitt mindretallsstyre i en del eller hele området som utgjør Sør-Afrika.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn