«Det er et romskip», sa kunstneren Alejandro Jodorowsky til meg for lenge siden. «En astronomisk teknologi designet for å måle kraften i lys og mørke. En arkitektonisk maskin laget for å ta av, skjebnebestemt til å fly, til å løfte sjelene og drømmene våre bortenfor jorden.» Han snakket om Notre-Dame. Jodorowsky tok katedralen i øyesyn bakfra og sammenlignet strebepilarene av stein med armene som er festet til et romskip når det står i utskytningsrampen, de som en dag skal åpne seg slik at skipet kan stige til himmels. Det var ikke helt enkelt for meg å forstå teorien hans. Men plutselig vaglet vi oss målløse på Pont de l’Archevêque, sammen med hundrevis av andre, som om Île St.-Louis hadde blitt til Cape Canaveral. Vi så romskipet Notre-Dame ta av ved å benytte sine egne trebjelker som forbrenningsmotor: La flèche (tårnet) ble dematerialisert, en framdriftsturbin som kastet de siste restene av menneskesjelen ut i atmosfæren. Like etter utskytning kollapset tårnet slik Challenger i sin tid falt tilbake til jorden bare syttitre sekunder etter avgang.

Først publisert i Libération 19. april. Oversatt fra engelsk av Henning Gärtner.