- Notre-Dame, som natt til mandag ble offer for flammenes rov, er tett innvevd i fransk historie. Her kom den første stenderforsamlingen sammen i 1302, og her ble den ti år gamle engelske kongen Henrik 6. kronet til Frankrikes konge under Hundreårskrigen i 1431. Kirkemakta, som var tett knyttet til det kongelige og adelige hierarkiet, var også hatet av mange som led under dens åk, og i 1793 – samme år som Ludvig 16. ble giljotinert; Marat knivstukket i badekaret og Marie Antoinette henrettet – ble gudshuset stormet av franske revolusjonære. Katedralen ble for en kort periode omgjort til «fornuftens tempel», før den igjen ble gudshus. Det er ikke bare klerikale som har solt seg i glansen fra den hellige tornekrona i katedralen; det har også sekulære gjort. Napoleon ble kronet til keiser her i 1804, og Charles de Gaulle feiret i 1944 frigjøringen av Paris under kirkehvelvingene til tonene av Te Deum.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Nokre merknader om Libya til vanlege norske statsborgarar.
Ferdig med saka?
Fokus
Stortinget har avslutta Libya-saka med ei sjenerøs sjølvvurdering, framført av saksordføraren, Knut Arild Hareide (KrF). Berre representanten Bjørnar Moxnes (Rødt) dissenterte. Følgeleg adresserer eg ikkje dette skriftstykket til parlamentarikarane. Merknadene mine er retta til vanlege norske statsborgarar, for utanfor Stortinget er neppe alle ferdige med den norske krigsdeltakinga. Først minner eg om visse ting som skjedde før møtet i Stortinget 29. mars 2011, då regjeringsmedlemmer og parlamentarikarar stadfesta det dei hadde gått inn for ei veke tidlegare.