Forrige uke var jeg hjemme hos en sambygding som hadde bedt meg komme og se på noen gamle plater ho hadde arva. Jeg satt i stua hennes med en tung eske på fanget. Vi hadde tatt lokket av esken, og lukta av støv og forgangen tid fylte rommet.
Jenny Berger Myhre
Eldbjørg Hemsing
Oslo-Filharmonien, Tan Dun (dirigent)
Tan Dun (født 1957) er komponisten som ikke nekter seg noe. Å kalle hans komposisjoner frodige blir nesten en fornærmelse. Det er knapt noen som overgår ham når det gjelder å pøse på med effekter, inderlighet og den optimale melodiske «schwung». Han skriver musikk for uortodokse besetninger der han tar i bruk papir og vann som solistiske instrumenter. Hans kompositoriske prosjekt er vanskelig å definere. Selvsagt går det an å snakke om hans kinesiske bakgrunn og hans opptatthet av kinesisk folkemusikk, men det blir liksom litt tafatt og blast. For Tan Duns musikk er rett og slett overdådig, fantasifull, men også banal og sleip. Den er rett og slett grenseløs.