32 %

DAGENS TALL:

NTB

French President Emmanuel Macron addresses a meeting with some 600 mayors of Occitania to relay their constituent's grievances on January 18, 2019 in Souillac, southern central France, as part of the "great national debate", a central plank of the Macron's bid to turn around his embattled presidency since the "yellow vest (gilets jaunes) movement protests. - Facing the biggest test of his presidency, the French president has launched a series of public forums inviting voters to express their concerns and hopes after two months of anti-government protests. The "Great National Debate", aimed at quelling the "yellow vest" (gilet jaunes) anger over inequality and the French president's perceived indifference to the struggles of rural and small-town France, will run for two months until March 15, 2019. (Photo by Ludovic MARIN / POOL / AFP) LUDOVIC MARIN

32 prosent mener at Emmanuel Macron er en god president, viser en måling gjennomført av Odoxa. Det er samme nivå som han lå på før protestbevegelsen «de gule vestene». Parallelt med at Macron har begynt å hente seg inn, mister «de gule vestene» støtte blant franskmennene. ©NTB

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Nigeria

39 er drept i uro etter valg

Spent i Nigeria mens stemmene telles:

NTB

TELLER: Valgarbeidere i blant annet Kaduna begynte å telle stemmer i Nigerias presidentvalg lørdag, men resultatet lar vente på seg. Samtidig preges landet av uro. FOTO: SUNDAY ALAMBA, TT/NTB SCANPIX Sunday Alamba

Det opplyser paraplyorganisasjonen Situation Room, som omfatter 70 sivilsamfunnsgrupper i Afrikas mest folkerike og oljerike land.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Kronikk

Er dette det beste vi kan?

Som innflytter fra København blir jeg slått av Oslos manglende byromsvisjoner, skriver Christian Pagh.

Christian Pagh, partner og kulturdirektør i kulturdesignbyrået Urgent.Agency

LUKKEDE ROM: Nybyggene ved Grefsen stasjon i Oslo er et eksempel på hvordan det ofte bygges i Oslo: dystre bygninger med høye betongmurer, som ikke innbyr til fellesskap, skriver Christian Pugh. FOTO: CHRISTIAN PAGH

I 2018 flyttet jeg til Oslo fra København. Det er veldig mye jeg liker godt med min nye hjemby. Men jeg er sterkt kritisk til boligutviklingen. For meg vitner det om en manglende visjon for byens fellesskaper og sammenhenger, når det utvikles og bygges boliger. Sett utenfra er det som om Oslo har glemt sin historie som en foregangsby for sosialt orientert, helhetstenkende byplanlegging. Som ny osloborger og fagperson innenfor for byutvikling vil jeg gjerne dele mitt blikk på Oslo – før og nå.

Oversatt av Frida Hultberg.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn