MEDIEKRITIKK: Pål Steigan i Steigan.no held ein mediekritisk konferanse i helga. ARKIVFOTO: KLASSEKAMPEN
I 1969 var Pål Steigan leiar i SUF (ml) og ei leiande kraft i opprettinga av Klassekampen. I 2019, når avisa feirar 50-årsjubileum, markerer Steigan femårsjubileum for nettportalen Steigan.no.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
I «Climax» har Gaspar Noé lite å si, men desto mer å vise.
Benjamin Yazdan
HÆLA I TAKET: En gruppe samtidsdansere har akkurat lagt tre dager med intens trening bak seg. Deretter drikker de sangria med LSD. Det er premisset for Gaspar Noés nye film «Climax». FOTO: WILD BUNCH/RECTANGLE PRODUCTIONS
(Frankrike/Belgia, 2018)
Regi: Gaspar Noé Med: Sofia Boutella, Romain Guillermic, Souheila Yacoub, Claude Gajan Maull
Lengde: 1 t. 35 min.
Gaspar Noés offentlige persona som kunstfilmens enfant terrible har vist seg å være overraskende slitesterkt. Lenge etter at filmkulturen ble vant til Lars von Triers iscenesettelser, er det fortsatt som om festivalene lengter etter en kjetter eller oppvigler som kan tirre den gode smaken. Spørsmålet er vel om kjetteriet (eller smaken) egentlig er spesielt forpliktende – eller særlig interessant. For de av oss som begynte å telle minutter en drøy time ut i Noés neon- og DMT-epos «Enter the Void» (2009), høres derfor premisset til «Climax» mildt sagt avskrekkende ut.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.