Tore Renberg etterlyser prakisendring blant norske forlag og forfattere. Han mener det finnes en renhetskultur.

Kritisk til sitatkulturen

BokTorbjørn Tumyr Nilsen4. februar 2019

OVERRASKET: Forfatter Tore Renberg ber sine kollegaer vise kildene sine. – Jeg ser ikke at å vise hånden svekker tekstene, jeg vil si at det er tvert om, sier Renberg. FOTO: SIV DOLMEN Siv Dolmen

Forfatter Tore Renberg mener plagiatsakene avdekker et kulturproblem. – Ingen redaktør har noen gang spurt meg om kildebruk, sier han.

– Det er mulig tida er inne for å gjøre noen prakisendringer når det gjelder siteringer. Det ville vært det beste for både leserne og mine forfatterkollegaer, sier forfatter Tore Renberg i etterkant av den siste plagiatsaken i norsk bokbransje.

«Livet er den eneste måten» handlar om å hylle diktinga til Wisława Szymborska.

Lågmælt og finurleg

MeldingFrøydis Århus4. februar 2019

IKKJE PRANGANDE: Ellen Horn (biletet), Gisken Armand og Henriette Marø resiterer med tekstheftet i hendene og tek akkurat den plassen dei treng å ta, ikkje meir. FOTO: ØYVIND EIDE OyvindEide

Ein scenisk kollasj som inviterer oss inn i Szymborska si lågmælte, men storslegne dikting.

Nationaltheatret

Av: Wisława Szymborska i utval ved Jos Groenier.

Gjendiktet av Agnes Banach, Ole Michael Selberg, Christian Kjelstrup og Jan Erik Vold

Regissør og scenograf: Jos Groenier

Lysdesigner: Kristin Bredal

Musikk: Jan Garbarek og Kjetil Bjerkestrand

Komponist og lyddesigner: Kjetil Bjerkestrand

På scenen: Ellen Horn, Gisken Armand og Henriette Marø

Meldt 1. februar 2019.

«Min draum er å bli anmeldt av ein biolog eller kjemikar, i det minste eitt dikt. Litteraturkritikarane les ofte berre kvarandre.» Dette sa Wisława Szymborska (1923–2012) i intervju med Aftenposten eitt halvt år før ho gjekk bort. Eg er ingen biolog, og må såleis skuffe henne, men eg deler Szymborska si interesse for naturvitenskapane. Kanskje difor trefte dikta hennar meg, og kanskje difor kjøpte eg fire diktsamlingar på veg ut frå denne framsyninga på Nationaltheatret. At eg ikkje har oppdaga dikta hennar lenge før slik eg burde, tyder på at Szymborska har rett. Eg brukar truleg for mykje av tida mi på å lese andre kritikarar framfor å oppdage kunsten sjølv.