- Med nøye planlagt regi og store ressursar i ryggen fekk rapporten om kosthald og matproduksjon frå Eat og helsetidsskriftet Lancet maksimal merksemd då den vart lansert 17. januar. Men sjølv om rapporten samlar kunnskap og reiser viktige spørsmål, gjev den altfor forenkla svar til å leggje avgjerande premiss for landbruks- og matdebatten. Hovudbodskapen om at vi bør ete meir plantebasert mat er utvilsamt riktig, men konklusjonane verkar ekstreme. Rapporten ser ut til å overdrive landbrukets del av klimautsleppa, den har lite blikk for fordelingsproblem og viser svak forståing for at nasjonale føresetnader må ligge til grunn for matproduksjonen. Metoden med å skrive ut ein slags global diett som slår fast på grammet kva vi alle bør ete av all slags mat, må vera eit blindspor.
Danske sosialdemokrater slår et slag for «den glemte arbeider».
Pensjon for sliterne
Den danske forfatteren Lars Olsen hevder i boka «Det forsvundne folk» (Gyldendal, 2018) at viktige spørsmål ikke blir prioritert tilstrekkelig fordi de høyt utdannede i for stor grad dominerer samfunnsdebatten. Blant slike spørsmål er utrygghet. Olsen viser at utryggheten har økt betydelig fra 2004 til i dag. Det mange er bekymret for, er å måtte forlate jobben på en uverdig måte. Hele 45 prosent av faglærte arbeidere i Danmark frykter at avslutningen på arbeidslivet skal bli fornedrende og økonomisk vanskelig. Kritikken for ensidig å prioritere høyere middelklasse har også rammet sosialdemokratene, men nå snur de på flisa og satser tungt på utsatte arbeidstakergrupper med et forslag som skal gjøre det mulig for slitere å gå av med tidligpensjon på en verdig måte.