Krisa i Venezuela tilspisser segUSA gir hovedansvar til Reagan-haukEU-land krever nyvalg

Øker presset mot Maduro

HAUK: Elliott Abrams (71) var en av hovedstrategene bak Ronald Reagans Latin-Amerika-politikk på 1980-tallet. FOTO: MANUEL BALCE CENETA, AP/NTB SCANPIX

HARDT: USA gir omstridt Reagan-medarbeider ansvar for å «håndtere» krisa i Venezuela. – De kjører knallhardt nå, sier Benedicte Bull.

– Nå er tida inne for at hver nasjon velger side. Ikke flere utsettelser, ikke mer spill. Enten står du sammen med frihetens krefter, eller så er du i ligaen til Maduro og hans mayhem.

Mike Pompeo, USAs utenriksminister, la lite imellom da han talte i et krisemøte i FNs sikkerhetsråd på lørdag, som USA hadde kalt inn til.

Temaet var den dramatiske utviklingen i Venezuela. Konflikten har tilspisset seg kraftig etter at opposisjonspolitiker Juan Guaidó, lederen for nasjonalforsamlingen, forrige uke erklærte seg som landets rettmessige president – like etter at Nicolás Maduro ble innsatt for seks nye år.

– Helt absurd

Med på laget for å lede «frihetens krefter», har Pompeo en svært omstridt politiker med et langt rulleblad hva gjelder USAs intervensjonistiske historie i Latin-Amerika. Republikaneren Elliott Abrams (71) var en av hovedarkitektene bak Ronald Reagans antikommunistiske offensiv på 1980-tallet. Nå skal han ha ansvar for USAs «håndtering» av Venezuela-krisa.

KRISE: Venezuela befinner seg i en dyp politisk og økonomisk krise. Her fra gatemarked i Caracas på lørdag. FOTO: RODRIGO ABD, AP/NTB SCANPIX

– Det er bekymringsfullt, absurd. Valget av ham er egnet til å skape splittelse, sier Latin-Amerika-forsker Benedicte Bull.

– Abrams var en av dem som sto bak den verste kaldkrigs-strategien i Latin-Amerika og var involvert å dekke over i den aller verste massakren i borgerkrigen i El Salvador, sier Bull, med henvisning til 11. desember 1981 da mellom 800 og 1200 sivile ble slaktet i landsbyen El Mozote.

Abrams ble også, ti år seinere, dømt for å ha holdt tilbake informasjon for den amerikanske kongressen om Iran-Contra-affæren. På 1980-tallet utstyrte USA Contra-bevegelsen, som kriget mot Sandinist-styret i Nicaragua, med våpen. Det hele ble finansiert gjennom store våpensalg til Iran. Året etter domfellelsen, ble Abrams benådet av president George H.W. Bush.

Seinere har politikeren jobbet for Bush junior, George W. Bush, som special assistant to the president. I 2001 ble Abrams «rådgiver for demokrati, menneskerettigheter og internasjonale operasjoner», og året etter fikk han ansvar for Midtøsten og Nord-Afrika.

OMSTRIDT: Nicolás Maduro møter sterk kritikk fra både høyre og venstre. Men militæret støtter ham fremdeles. FOTO: ARIANA CUBILLOS, AP/NTB SCANPIX

I 2002 koplet The Observer, søsteravisa til The Guardian, Abrams til kuppforsøket mot Hugo Chávez i 2002.

– Det er svært godt å være tilbake. Krisa i Venezuela er dyp, vanskelig og farlig. Jeg kan ikke vente med å begynne å jobbe med den, sa Abrams på fredag.

Snakk i kulissene

Opposisjonen i dagens Venezuela, med Guiadó i spissen, samarbeider nå med USA for å få et regimeskifte, ifølge flere eksperter Klassekampen har intervjuet de siste dagene. Maduro kaller det et kuppforsøk – mens opposisjonen mener et regimeskifte er legitimt, da de ikke anerkjenner fjorårets valg, som Maduro gikk seirende ut av.

Bull tror «det kan foregå noen forhandlinger i USA som vi ikke kjenner til» og ser den retoriske opptrappingen fra USA, og allierte i EU, som et ledd i å «styrke opposisjonens forhandlingskort».

– De kjører knallhardt mot regjeringen i Venezuela nå, sier Bull, som mener målet ser ut til å være å «tvinge fram forhandlinger» for å «få på plass en overgangsregjering».

Sjansen for militær intervensjon utenifra er liten, tror hun.

– Mye har skjedd de siste døgnene. Det så skummelt ut da Maduro ga USA 72 timer på å trekke ut diplomatene, og truet med å bruke makt.

Benedicte Bull

Det endte med at USA sendte hjem et par diplomater, mens Maduro forlenget fristen til 30 dager.

– Det var tydelig at ingen av partene var interesserte i den konfrontasjonen, sier Bull.

EU og gullreserver

I helga rykket også Frankrikes president Emmanuel Macron og Spanias statsminister Pedro Sanchez, i likhet med representanter fra Tyskland og Storbritannia, ut og sa Maduro må utlyse eller sågar avholde nyvalg innen søndag.

SELVERKLÆRT: Juan Guaidó, selverklært president, støttes av USA. I helga talte han i hovedstaden Caracas.FOTO: RODRIGO ABD, AP/NTB SCANPIX

Hvis ikke vil de anerkjenne Guadió som president, advarer de.

– Det grenser mot barnslig, sa Venezuelas utenriksminister Jorge Arreaza om kravet i møtet i sikkerhetsrådet.

– De fleste er enige i at det er helt urealistisk å arrangere valg innen åtte dager. Det bør ses som et taktisk utspill, sier Bull.

I tillegg holder Bank of England tilbake 1,2 milliarder dollar som Venezuelas sentralbank har i gullreserver. Regjeringen får ikke hente ut reservene etter at «utenriksminister Mike Pompeo og sikkerhetsrådgiver John Bolton har drevet lobbing overfor sine britiske kolleger», ifølge en anonym kilde nettstedet Bloomberg har snakket med.

Militær avhopper

Foreløpig står militæret i Venezuela bak Maduro. Men at Venezuelas militærattaché i Washington, Jose Luis Silva Silva, vendte presidenten ryggen i helga, skaper bølger. I en video erklærer obersten at han hopper av, støtter Guaidó og ber militæret vende seg mot Maduro.

Bull sier avhoppingen «ikke nødvendigvis er en gamechanger», selv om Silva er den første fra toppsjiktet i militæret som går.

Men forsvaret spiller helt klart en nøkkelrolle i den videre utviklingen av krisa, mener hun.

– Den dagen de trekker ut pluggen på toppnivå, ramler hele greia sammen. Men når det er sagt, ser jeg det ikke som sannsynlig at vi vil se Vladimir Padrino López sitte på tv og gi sin støtte til Guaidó, sier Bull om forsvarsminister Lopez, som anses som en av Maduros mest lojale støttespillere.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene