Lørdag skrev Klassekampen om det store kjønnsgapet i norsk politikk. Mens de rødgrønne partiene Ap, Sp og SV ville fått 92 mandater på et «kvinnenes storting», ville de blå partiene Frp og Høyre hatt et klart flertall på 88 mandater dersom bare menn hadde stemmerett. Aller skeivest kjønnsprofil har fløypartiene SV og Frp: Mens 70 prosent av SVs velgere er kvinner, er 63 prosent av velgerne til Fremskrittspartiet menn. Dagens kjønnsgap er det motsatte av i etterkrigstida. Den gang hadde Ap og NKP et stort flertall mannlige velgere, mens Høyre og KrF gjorde det best blant kvinnene. Det kan være flere årsaker til kjønnenes helomvending i norsk politikk, men aller mest tungtveiende er det nok hva slags jobber kvinner og menn har. I årene etter krigen jobbet de fleste kvinner i hjemmet og deltok derfor ikke direkte i arbeiderbevegelsens lønnskamp. I dag jobber svært mange kvinner i offentlig sektor, og vil derfor naturlig nok støtte rødgrønne partier som ønsker å styrke den offentlige velferden over skatteseddelen.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
På trettitalet sto lokal mobilisering i sentrum for Arbeidarpartiet.
Olav Randen, geitebonde og forleggjar
Tidleg på 1930-talet gjorde Arbeidarpartiet «heile folket i arbeid» og «by og land – hand i hand» til hovudoppgåve og gav avkall på eller utsette på uviss tid målet om revolusjon. I ettertid vil dei fleste, også dei av oss som ønskjer revolusjon, meine at snunaden var fornuftig. Den medverka til at landet tok lange steg vekk frå den økonomiske krisa og like eins at nazismen aldri slo rot her for alvor.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.