Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentLeder
Mannefall
- Lørdag skrev Klassekampen om det store kjønnsgapet i norsk politikk. Mens de rødgrønne partiene Ap, Sp og SV ville fått 92 mandater på et «kvinnenes storting», ville de blå partiene Frp og Høyre hatt et klart flertall på 88 mandater dersom bare menn hadde stemmerett. Aller skeivest kjønnsprofil har fløypartiene SV og Frp: Mens 70 prosent av SVs velgere er kvinner, er 63 prosent av velgerne til Fremskrittspartiet menn. Dagens kjønnsgap er det motsatte av i etterkrigstida. Den gang hadde Ap og NKP et stort flertall mannlige velgere, mens Høyre og KrF gjorde det best blant kvinnene. Det kan være flere årsaker til kjønnenes helomvending i norsk politikk, men aller mest tungtveiende er det nok hva slags jobber kvinner og menn har. I årene etter krigen jobbet de fleste kvinner i hjemmet og deltok derfor ikke direkte i arbeiderbevegelsens lønnskamp. I dag jobber svært mange kvinner i offentlig sektor, og vil derfor naturlig nok støtte rødgrønne partier som ønsker å styrke den offentlige velferden over skatteseddelen.