I den britiske forfatteren David Goodharts bok «The Road to Somewhere», som ble kåret til årets bok i Storbritannia i 2017, lanseres begrepene «somewheres» og «anywheres». Det er et slags bilde på to typer folk, det stedfaste flertallet og et kosmopolitisk sjikt som kan jobbe i mange land og føler seg trygge i møte med nye steder og mennesker. Motsetningen mellom disse gruppene er brukt til å forklare alt fra Trumps valgseier til brexit. Den britiske samfunnsøkonomen Paul Collier bruker mer eller mindre det samme skjemaet i boka «The Future of Capitalism», som kom i fjor. Der skildrer han hvordan samfunnsveven i mange vestlige samfunn rives i stykker. Regionene står mot metropolene, Nord-England mot London. De lavt utdannete, sliterne i provinsen, har erstattet arbeiderklassen som den revolusjonære kraften i samfunnet, skriver han. Collier har veldig mange gode beskrivelser, ikke minst av hans egen oppvekst i en arbeiderklassefamilie i Sheffield i Nord-England. Kollapsen for stålindustrien, som han opplevde på kroppen, er udødeliggjort i filmen «I blanke messingen» (1997), der fortvilte arbeidsløse går nye veier for å skaffe seg et levebrød.