Deerhunter

Why Hasn’t Everything Already Disappeared?

4AD/Playground

Slangen skifter igjen ham når Deerhunter eksperimenterer seg inn i sitt mest sekstitallslydende uttrykk, muligens sett bort fra den grøtet-briljante garasjerockeren «Monomania» (2013). Denne gang med mindre asfalt under føttene og drømmende plassert ute i naturen, på giftige åskammer under oransje skyer laid out for a toxic view. En cembalo åpner og det skal ikke mer enn én låt til før vi befinner oss søvnløse ved en village green, som bare er to av flere små hint av The Kinks-inspirasjon. Men der Ray Davies framstår som en veloppdratt englender som liker hyllesten like godt som parodien, høres frontmann Bradford Cox ut som om han ringer inn vokalen sin fra månen – ganske langt ute.