Tanken i litteraturen

KommentarTom Egil Hverven19. januar 2019

I Vårt Lands bokbilag i forrige uke skrev fungerende redaktør Lars Petter Sveen om «Lengten etter ideane». Han etterlyser bøker som er bedre tenkt, som tør mer enn å bygge på forfatteres personlige erfaringer. Sveen spør med god grunn om vi er kommet dit at mediene krever en slags nærhet mellom forfatter og verk for at skjønnlitteratur skal virke interessant.

Spade: Med lakoniske formuleringer antyder Gjert Vestrheim forbindelser mellom klassisk retorikk og samtidas politikk.

Klarner tanken – og dermed talen

AnmeldelseTom Egil Hverven19. januar 2019

Gjert Vestrheim

Klassisk retorikk

Litteratur

Dreyer forlag 2018, 248 sider

Retorikk er kunsten å overtale, å vinne fram med sitt syn ved hjelp av ord. Men hvordan kan vi stole på at noe er sant? Poenget i retorikken er noe annet, forklarer Gjert Vestrheim, professor i gresk ved Universitetet i Bergen: Retorikken skal overbevise om hva som er sannsynlig.

Passiv: I Sofus Grenis debutroman får leseren være med og betrakte en kvinne.

Det mannlige blikket

AnmeldelseHanne Kristin Wolden19. januar 2019

HUN: Posisjonen hovedpersonen Nora får i «Langs det utslåtte håret», er det sensuelle objektets. FOTO: NIKKO, FLICKR

Sofus Greni

Langs det utslåtte håret

Litteratur

Cappelen Damm 2019, 112 sider

Over 40 år har gått siden filmteoretikeren Laura Mulveys berømte essay om ‘Det mannlige blikket’ i den kommersielle filmverdenen ble publisert. Det mannlige blikket skildrer verden og kvinner fra et mannlig, heteroseksuelt perspektiv. Gjennom dette blikket presenteres kvinner som objekter for nytelse og tilfredsstillelse for den mannlige betrakteren. Mulveys begrep ble raskt utbredt i feministisk estetisk teori. Det mannlige blikket finnes i flere kulturelle uttrykk enn det filmiske. I litteraturen, for eksempel, i en debutroman i 2019.