Ny aksjon kjempar for ein betre industripolitikk og trur på regjeringsskifte i 2021
Gunnar Wiederstrøm, Bergen, tekst og foto
AKSJON: Ståle Johansen frå Kværner Verdal (t.v.), Kim Olav Johansen frå Norske Skog, Remy Penev frå IE Sauda og Ingunn Gjerstad (LO) er mellom initiativtakarane til Industriaksjonen. Gunnar Wiederstrøm
– Det er ei manglande forståing i det norske samfunnet av at vi må skape før vi kan dele, seier Ståle Johansen, klubbleiar for operatørane på Kværner Værdal og ein av initiativtakarane til Industriaksjonen.
I går var representantar for eit 40-tals klubbar og fagforeiningar samla i Bergen.
Bakgrunnen er at industrisysselsettinga i Noreg fell. Medan NHO på årskonferansen denne veka hadde som tema at handelen skaper grunnlag for velferda, meiner Industriaksjonen at det er industrien som trygger velferda.
– Løna til frisøren, sjåføren og butikktilsette er avhengig av kven han deler arbeidsmarknaden med. Der det er industri, tener frisøren og sjåføren meir enn der det ikkje er industri, sa økonomiprofessor Eirik Reinert som held innleiing på stiftingsmøtet.
Ikkje EØS-aksjon
Klubbleiar Gard Folkvord på Boliden i Odda deltok på møtet som observatør.
– Eg vil vite meir om aksjonen før vi melder oss inn. Eg deler føremålet om å betre rammevilkåra for industrien, men vil vere trygg på at aksjonen ikkje vert ein aksjon mot EØS-avtalen. Boliden kan ikkje overleve utan denne avtalen, seier han.
Ståle Johansen seier industripolitikken er hovudsaka.
– Vi må bruke meir av råvareproduksjonen heime til å skape arbeidsplassar. Industrien må få rammevilkår som er tilpassa at vi er eit høgkostland. Då må vi også demme opp for dei negative følgjene av EØS.
Regjeringsskifte
Ingunn Gjerstad representerte LO i Oslo på stiftingsmøtet.
– Kampen for ein betre industripolitikk må vi vere med å reise både i kommunalvalkampen, opp mot LO-kongressen og stortingsvalet i 2021, seier ho.
Johansen seier målet med aksjonen er å påverke industripolitikken til dei raudgrøne partia som dei voner tek over regjeringsmakta etter stortingsvalet i 2021. Dei vil og auke forståing for kor viktig industrien er for verdiskaping og sysselsetting i Noreg.
– Vi skal mobilisere grunnplanet til kamp for ein heilskapleg industripolitikk. Då må vi utvikle tiltak som styrker industrien og sysselsettinga. Og sjølvsagt skal vi forsvare norske løns- og arbeidstilhøve ved å stoppe sosial dumping, seier ho.
STENGD: Bakeriverksemda Goman Rognaldsen permitterer tilsette.
FOTO: GUNNAR WIEDERSTRØM Gunnar Wiederstrøm
Omlag 50 av dei tilsette på bakeriverksemda Goman Rognaldsen i Lindås nord for Bergen er permittert, og det er knytt stor uvisse til om verksemda kjem til å overleve.
Verksemda har vore stengd sidan byrjinga av november. Majoritetseigar Coop gjennomfører ei gransking på bakgrunn av ei alvorleg arbeidsulukke i september og ei mellombels stenging av verksemda frå Mattilsynet side 25. oktober.
Dei tilsette har fram til no motteke full løn frå Goman Rognaldsen, men det vart det slutt på onsdag. Då fekk dei tilsette permitteringsvarsel. Dei vil få 25 prosent løn frå Goman Rognaldsen og 25 prosent frå Coop Industri. Resten av tida er dei permitterte.
– Vi skal ivareta de ansatte, og de ansatte skal få lønn så lenge vi jobber med denne saken, sa kommunikasjonsdirektør i Coop Bjørn Takle Friis til Klassekampen før jul.
Friis skriv i ein ein e-post til Klassekampen: «Goman Rognaldsen permitterer sine ansatte som følge av at bedriften har forbigående utfordringer med å sysselsette arbeidstageren». Han skriv vidare at verksemda freistar å sikra vidare drift i verskemda «.. til tross for at kontrakten med den største kunden [Coop] er terminert».
Friis kan ikkje svare på når tid Gomann Rognaldsen opnar att. Det er «..behov for gjennomføring av vesentlige utbedringer av mangler knyttet til HMS og matsikkerhet før produksjonen på forsvarlig måte kan gjenopptas.»
Tillitsvald for Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbundet (NNN), Gentian Pirushi, er uroleg over utviklinga.
– Dei tilsette er urolege. Permittering er ikkje bra for vi får redusert løna vår. Heldigvis får vi tilbod om kurs som gjer at vi kan auke kompetansen, seier Pirushi.
FEIRER: Innbyggere i Kongos hovedstad Kinshasa feiret i går at opposisjonsleder Felix Tshisekedi ble utropt til valgvinner og ny president.
FOTO: JEROME DELAY, AP/NTB SCANPIX Jerome Delay
Ti dager etter valget, etter flere utsettelser og stor usikkerhet, ble opposisjonspolitiker Félix Tshisekedi utropt som vinner av presidentvalget i Den demokratiske republikken Kongo.
Den kongolesiske valgkommisjonen hevdet onsdag kveld at Tshisekedi fikk den største andelen av stemmene, 38,4 prosent, og dermed blir president.
Hvis Tshisekedi faktisk tar over makten i landet uten at det bryter ut vold, vil det bli det første fredelige maktskiftet i Kongos historie.
– Hvis de får til et maktskifte uten at det fører til større opptøyer eller bruk av militser for å påvirke det videre resultatet, så vil det være et framskritt, uavhengig av om resultatet er riktig eller ikke, sier Afrika-forsker Morten Bøås ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Klassekampen.
Det har hersket stor usikkerhet om resultatet helt siden valgdagen 30. desember.
Egne observatører
Den katolske bisperådet i Kongo organiserte sitt eget korps på omkring 40.000 valgobservatører og skal ha samlet inn informasjon om valget som kirken nå sitter på.
VINNER: Felix Tshisekedi blir trolig ny president i Kongo. Her er han avbildet under valgkampen i høst. FOTO: JOHN WESSELS, AFP/NTB SCANPIX JOHN WESSELS
I etterkant av valget har de katolske biskopene i Kongo sagt at de vet hva resultatet av valget ble, og at det må offentliggjøres snarest.
Uttalelsene fra kirken har blitt fordømt av regjeringspartiet, som flere ganger etter valget har hevdet at det sittende regimet vant, uten å belegge påstanden.
Da Félix Tshisekedi ble utropt til valgvinner, ble resultatet møtt med en betydelig tvil flere steder i verden.
Myndighetene i både Frankrike og Belgia bestred valgresultatet, og den franske utenriksministeren sa i en uttalelse i går at en annen opposisjonspolitiker hadde vunnet i stedet.
Mener at han ble snytt
Den styrtrike forretningsmannen Martin Fayulu var favoritt før valgdagen.
Fayulu stilte på et program om å fjerne korrupsjonen fra Kongo og var den suverent mest populære kandidaten på det som eksisterte av målinger.
Den katolske kirka mener også at Fayulu fikk flest stemmer i presidentvalget. Kirka har ikke gått ut med navn på kandidaten de mener vant, men flere anonyme kilder i kirka sier til The New York Times at biskopene sitter på informasjon om at Fayulu egentlig vant valget.
Selv har Fayulu sagt at han vant, og at valgkommisjonen har forfalsket resultatet. Han sa i går i et intervju med den franske radiokanalen RFI at valgvinner Félix Tshisekedi har gjort en avtale med den sittende presidenten Joseph Kabila om å ta makten.
Kabilas kandidat til presidentvalget gjorde det dårligst av de tre, også i valgkommisjonens offisielle resultat.
Tviler på kirkens kunnskap
Nupi-forsker Morten Bøås har for det meste forsket på den væpnede konflikten i Øst-Kongo og har bare fulgt presidentvalget gjennom mediene. Han stiller seg spørrende til den katolske kirkas påstand om at de vet hvem som vant valget.
TAPTE: Favoritten Martin Fayulu tapte valget ifølge valgkommisjonen. Han kaller resultatet et kupp og mener at han selv fikk flest stemmer. FOTO: JEROME DELAY, AP/NTB SCANPIX Jerome Delay
– Hva baserer de det på? Kanskje på oppfatningene til de 40.000 valgobservatørene, eller en form for valgdagsmåling. Jeg har ikke noe mot den katolske kirkas forsøk på å åpne opp kongolesisk politikk, men jeg tviler på at kirka har den faglige kompetansen til å gjøre en sånn vurdering, sier han.
Sønn av opposisjonsleder
Valgvinner Félix Tshisekedi er sønn av opposisjonspolitikeren Étienne Tshisekedi.
Faren grunnla partiet UDPS og var både statsminister i flere av diktatoren Mobutu Sese Sekos regjeringer samtidig som han også utfordret diktaturet.
Félix Tshisekedi har stilt til valg på det som kan minne om en sosialdemokratisk politikk, sier Bøås.
– Det handler om arven etter faren, den gamle opposisjonslederen. Kanskje kan man snakke om en form for en sosialdemokratisk visjon her ett eller annet sted. Jeg er usikker på hvor mye som er igjen i sønnen, sier han.
Internett stengt
Det har hersket full blackout i Kongo helt siden 31. desember i fjor. Internett er skrudd av, og de fleste mobiltelefonoperatørene har stengt nettene sine.
En rekke radiokanaler er også stengt, blant dem den franske kanalen RFI.
Blackouten har store konsekvenser i Kongo. De kongolesiske nettavisene har ikke publisert nyhetssaker siden 31. desember. Myndighetene hevder at internett og telenettet er stengt for å hindre vold og spredning av falske nyheter om valget.
