I dag skal regjeringa redegjøre for evalueringa av Norges deltakelse i krigen mot Libya. Libya-krigen er på mange måter det verste uttrykket for et drastisk skifte i norsk sikkerhets-, utenriks- og forsvarspolitikk som har blitt gjennomført de siste 20 årene uten politisk debatt: nemlig overgangen fra fredsnasjon til krigsnasjon. Fra 1814 til 1999 var ikke Norge med på en eneste angrepskrig. I dag er Norge en av verdens mestkrigende nasjoner. Den ellers Nato-lojale forsvarssjefen Haakon Bruun-Hanssen måtte i 2015 vedgå at Norges deltakelse i internasjonale operasjoner i utlandet hadde blitt så omfattende at det har «gått på bekostning av beredskapen hjemme». Libya-krigen var et foreløpig bunnpunkt i denne utvikling. I stedet for en begrenset operasjon for å redde sivile, ble Norge dratt inn i en krig for regimeskifte, som ikke hadde dekning i noe FN-mandat. Resultatet ble enorme sivile lidelser, en stor flyktningkrise og at Libya ble fristed for verdens farligste terrorister.