Senhøstes begynte dyppingen av lys, nok til husets bruk – gjennom en lang vinter en kveldssyssel. Julelysene krevde oftere dypping, de måtte bli mye tykkere og dobbelt så store som vanlige lys. To-tre av julelysene skulle stå på bordet, og de øvrige var for hver av de større barna. Når julekvelden opprant, skulle alle julelysene bli tent samtidig, og det var høytid. Lysedyppingen, som alt annet innomhus, skjedde under ledelse av husmor. Til jul brygget hun øl, stappet pølser, bakte lefser og vørterkaker. Og til hele storfamilien sydde og strikket hun nye klær, av garn som hun hadde spunnet og vevd selv. Med unntak av skoene var alt som små og store sto og gikk i hjemmelaget. Alle måtte ha «hel ny ombytning», etter at de hadde vært i laugestampen, til julaften. Da dampet det i hele huset. Husmor hadde jo skrubbet gulvet med vann og sand, og fyrt opp i peisen. Innomhus hadde de ved i store mengder, for alt arbeid som ikke var strengt påkrevd måtte hvile helt til trettende dag jul.

Feministene Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Asta Beate Håland, Stephen Walton, Kristina Leganger Iversen og Muna Jibril skriver i Klassekampen mandager.