Du kan bla til neste sideBla med piltastene

I tvilens treningsstudio vil sakprosaen kunne være et minst like effektivt apparat som romanen, skriver Ane Farsethås.

Romanen som skjold

Med andre ordAne Farsethås, litteraturkritiker, forfatter og kulturredaktør i Morgenbladet8. desember 2018

REN REFLEKS? Vitanzas valg av romanform for «Dette livet eller det neste» fremstår til dels som en snarvei rundt kampen om premissene som ville oppstått i sakprosaform, mener Ane Farsethås. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Christopher Olssøn

Det gleder meg at Demian Vitanza i et svar til min bok «Grenseverdier» tar diskusjonen om litteratur og metode hinsides de skyttergravene som gjerne preger debatter om såkalt «virkelighetslitteratur», og om grenselandet mellom sakprosa og roman.

Slaktekravet mot den samiske reineieren Jovsset Ánte Sara er et ekko fra fornorskingens likhetsideologi.

Det norske etnokratiet

KronikkIvar Bjørklund (Professor i kulturvitenskap, UiT)8. desember 2018

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Begivenhetene på Eidsvoll i 1814 har omsider nådd Finnmarksvidda. Det har tatt 200 år for den norske stat å få kontroll med den samiske reindriften, og resultatet kom i posten til den unge reineieren Jovsset Ánte Sara. Et brev fra Landbruksdirektoratet forkynte at han må redusere sin flokk til 75 dyr innen 31. desember. Referansen er Høyesterettsdommen som ga staten medhold i slaktekravet ut fra hensynet til «en bærekraftig utvikling» på vidda.

Stridseplet

DebattRasismeLars Olle Engaas, Sandemosefrelst8. desember 2018

Bjørgulv Braanen kommenterer boka til Eivind Trædal «Hvorfor ytre høyre vinner debatten – og hvordan vi kan stoppe dem». Nå har ikke jeg lest boka, men Braanen skriver at det er underlig at Trædal «så insisterende avviser at høyreradikalismens vekst har noen sammenheng med sosiale forhold og folks livsvilkår». Der treffer Braanen blink, og Aksel Sandemose mente akkurat det samme.