Romanen som skjold
I tvilens treningsstudio vil sakprosaen kunne være et minst like effektivt apparat som romanen, skriver Ane Farsethås.

Det gleder meg at Demian Vitanza i et svar til min bok «Grenseverdier» tar diskusjonen om litteratur og metode hinsides de skyttergravene som gjerne preger debatter om såkalt «virkelighetslitteratur», og om grenselandet mellom sakprosa og roman.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn