Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Jerusalem som kognitiv modell

Kringla HeimsinsMiddelalderKristin B. Aavitsland, professor i kirke- og kulturhistorie, Menighetsfakultetet3. desember 2018

Geometriske konvensjoner kunne være redskap for kreativ tenkning.

Retorikken benytter seg av loci communes, «commonplaces», som er allment tilgjengelige argumenter eller motiver. Det kanskje mest brukte og mest komplekse locus communis i den monastiske retorikken er et fysisk sted, nemlig byen Jerusalem. Byen der israelittene bygde tempel til sin Gud og gudemennesket Jesus døde og angivelig overvant døden tre dager senere, ble i den kristne middelalderkulturen oppfattet som «verdens navle» og det mest prominente sted for guddommelig åpenbaring. Derfor hadde Jerusalem symbolsk mening på flere nivåer.

Ad fontes

Se en kvinne av høy skikkelse med et strålende, praktfullt åsyn gjøre sin høytidelige entré. Hun bærer hjelm og kongelig krone, utrustet for både angrep og forsvar med skinnende våpen […] For som en dronning med kontroll over alle ting har hun makt til å bevege folk som hun vil, til å få dem til å bryte sammen i tårer, flamme opp i raseri, forvandle væremåten og følelsene til hele byer, hærer og store folkemengder.

Samisk kultur er uløyselig knytt til naturen - men samane blir redusert til turistar i utmarksområda.

Fornorskinga held fram

KronikkSvein Lund, Guovdageaidnu3. desember 2018

TRUGAST: Sentralt i samisk kultur er gullevašvuohta – tilhøyrsle til området slekta har brukt i generasjonar. Her reindriftssame Jon Mikkel Eira med reinsdyrflokken ved Idjajávri utanfor Karasjok. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB SCANPIX Junge, Heiko

Sanningskommisjonen om fornorskinga av samar og kvenar har starta arbeidet sitt. Kva sanning skal denne kommisjonen finne? Eit oppgjer med fornorskinga kan ikkje berre sjå på skule og kyrkje, men må også ta for seg helsestell, jordbruk, fiske, reindrift og naturforvaltning, i fortid og notid.