Mens retorikken i antikken ble brukt til å fremme veltalenhet, ble den i middelalderen et redskap for refleksjon.
Groteske bilder og kompleks arkitektur ble brukt som de reneste tankemaskiner i 1100-tallets klosterliv.
Moderne kognitiv teori – tenkning om tenkning – tar utgangspunkt i nevrovitenskap, psykologi, lingvistikk og computervitenskap. Middelalderens kognitive teori tok utgangspunkt i retorikk. Mens den moderne kognitive vitenskapen ønsker å analysere språk og tenkning for å besvare spørsmål om hvordan hjernen vår fungerer, var middelalderens kognitive vitenskap først og fremst praktisk rettet mot å få hjernen til å fungere mest mulig effektivt. Det viste seg at den klassiske retorikken var et godt egnet middel. Hvordan?
Kristin B. Aavitsland er gjesteskribent i Kringla Heimsins.
