Lokalfrekvenser

For hjembyen: Vince Staples med karakteristisk krass heimstadshyllest.

VINCE STAPLES: Her på scenen under WOO HAH! Festival i Nederland, 2015, der Musikkmagasinet møtte den daværende albumdebutanten som siden har «gått viralt». FOTO: MARTHE AMANDA VANNEBO Marthe Amanda Vannebo

Vince Staples

FM!

Album

Def Jam/Universal

Summertime in the LBwild / We gon’ party til the sun or the guns come out. Etter en kort introduksjon fra lokalhelt og radiopersonlighet Big Boy er det slik Long Beach, California-rapperen Vince Staples, som vanlig rett på sak, velger å sette tonen for det konsise minialbumet «FM!». Et prosjekt som i likhet med ethvert Staples-slipp så langt tar en distinkt, ny sonisk retning. Men der grunntonen og grunntematikken bygger på eksakt det samme premisset som albumdebuten «Summertime ‘06»: glem palmetrærne og bikinifestene i de klassiske gangsta rap-videoene, i virkelighetens L.A.-bakgater betyr sommertid først og fremst et svært markant byks i mordratene.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Konsert

Courtneys love

Melbourne-Melba: Australias kanskje aller fremste artist i disse dager.

Eirik Blegeberg

CB: Som av en eller annen grunn ikke spilte sin cover av The Go-Betweens’ klassiker «Streets of Your Town» i Oslo, en låt hun spilte dagen før i København og to dager etter i Paris. FOTO: JANA LEGLER/REDFERNS Jana Legler

Courtney Barnett

Rockefeller, Oslo

5. november

Hvis vi for et øyeblikk ignorerer Kendrick Lamar og Frank Ocean, verken ser eller hører jeg hvilke låtskrivere som har debutert på 2010-tallet som kan karakteriseres som bedre enn 31-åringen Courtney Melba Barnett. Og det var tydelig at hun hadde noe ekstra helt fra første vers, da hun dukket opp på radaren og fikk pustebesvær via «Avant Gardener» i 2013 – en sløv og briljant Velvet Undergound-aktig vise om å få et panikkanfall. Og den føles også som å få et panikkanfall, eller i hvert fall som å få pustebesvær, når hun raser gjennom sangen i Oslo – under sin første norgeskonsert siden Øya 2015.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Konsert

Driv i ytterlinjene, luft i midten

Eirik Blegeberg

EN SLAGS STJERNE: Joe White, australier. FOTO: SHARYN MORROW/FLICKR

Rolling Blackouts Coastal Fever

John Dee, Oslo

7. november

Helt siden Rolling Blackouts Coastal Fever ep-debuterte i 2015 og i hvert fall siden de albumdebuterte tidligere i år, har de vært den fremste nye eksponenten for et banduttrykk fullstendig på sida av tida – med fintfølende popstemninger inn i kjappe rockelåter: tre gitarer og tre vokalister i front, bass og trommer bak – med en akustisk gitar i sin midte, visuelt og lydlig. Så til de grader et band at det er vanskelig å forstille seg at noen av Rolling Blackouts’ fem medlemmer ville klart seg uten de fire andre.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn