Regjeringen har gitt det britiske jernbaneselskapet Go-Ahead eneretten til å kjøre tog på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen. Eneretten gjelder i ti år fra 15. desember 2019.

Fire offentlige selskap og ett privat selskap konkurrerte med NSB om anbudet på disse banestrekningene. I tillegg til NSB var statsselskapene det svenske SJ, Arriva som er eid av Deutsche Bahn, Keolis som er eid av SNCF i Frankrike og MTR fra Hong Kong. Det private selskapet var Go-Ahead.

Ved anbudet skulle kvalitet telle 60 prosent og pris 40 prosent. I siste omgang sto kampen mellom NSB, SJ og Go-Ahead. De tre var angivelig så like på kvalitet at pris ble avgjørende, sa jernbanedirektør Kirsti Slotsvik til media.

Go-Ahead lå hele 21 prosent under i pris. Den viktigste grunnen var at tilbudet fra Go-Ahead forutsatte at langt flere ville reise med toget enn det konkurrentene forutsatte.

NSB er nå helt ute av togdriften på Sørlandet. Over hele landet er det Bane Nor som eier og vedlikeholder skinner, strømopplegg og signalanlegg, mens Norske Tog eier og leier ut vogner og lokomotiver. Den konkurransen som høyresida hyller, begrenser seg om hvem som på papiret lover å kjøre best og billigst på statens spor og med statens tog. Når vinneren er valgt, er konkurransen over for denne gang.

Ifølge Bane Nor har Sørlandsbanen vært den minst punktlige langdistansebanen i landet med så lite som 67 prosent punktlighet. Men før anbudstida starter om et år, skal det gjøres mye langs hele linja for å rette opp mest mulig av det som har gjort drifta så uryddig.

Go-Ahead er det største britiske jernbaneselskapet, og står for rundt 30 prosent av jernbanevirksomheten i Storbritannia. Konsernet er eid av store internasjonale investeringsfond, har en årlig omsetning på 34 milliarder kroner og 28.000 ansatte.

Britisk jernbanedrift er delt i 26 driftsområder. Go-Ahead har hovedansvaret for fem av dem. I flere år har britiske togpassasjerer vurdert Go-Ahead som det verste britiske togselskapet å reise med.

Hvert år blir togselskapene undersøkt av Transport Focus, et forbrukerråd for transportsektoren. Da henter Transport Focus inn vurderinger fra over 50.000 personer. Alle togselskapene kartlegges for 21 ulike forhold – alt fra punktlighet, pålitelighet, generell service, standarden i vognene og på toalettene til hvor mange som må finne seg i ståplass på deler av togreisa.

I undersøkelsen fra mai 2018 kom Go-Ahead svært dårlig ut. Av de fem driftsområdene til Go-Ahead, endte tre av dem helt nederst på skalaen, henholdsvis som nummer 23, 24 og 26 av de 26 driftsområdene landet er delt i.

Det uavhengige forbrukernettstedet «Which?» kom til samme konklusjon da det i oktober-november 2017 spurte 14.000 passasjerer om standarden ved de britiske jernbanene. Go-Ahead kom desidert dårligst ut også der.

«Kvaliteten er bare vurdert ut fra hva selskapene forteller om seg sjøl»

Ikke noe av dette ble vurdert da kampen sto mellom NSB, SJ og Go-Ahead. Kvaliteten er utrolig nok bare vurdert ut fra hva de tre selskapene forteller om seg sjøl i anbudsdokumentene.

Det er del av omdømmet til Go-Ahead at konsernet har vært i en langvarig arbeidskonflikt med fagforeningene innen jernbanesektoren. Det har et par år stadig vært kortvarige streiker der tog står stille noen timer eller der avganger avlyses.

Det som har utløst konflikten, kan virke som en bagatell: Om det er lokomotivføreren eller konduktøren som skal åpne og lukke dørene ved stopp på stasjon. Go-Ahead vil at lokomotivførerne tar over den jobben fra konduktørene. Fagforeningene ser det som et første skritt i retning av tog uten konduktører, noe de ser som en svekkelse både av sikkerheten og servicen om bord på toget.

Når jernbanedrift konkurranseutsettes, er det over tid en felles erfaring over hele Europa at prisene øker og at lønninger, pensjoner og arbeidsvilkår kommer under press.

Presset på ansatte har økt på grunn av nedbemanning, utskilling av arbeidsoppgaver til selskap som driver med lavere lønn, med bruk av innleide arbeidstakere og med mer deltids- og korttidsarbeid.

Det er også en felles erfaring at selskap som har vunnet anbudskonkurranser for et avgrensa tidsrom, fristes til å spare på vedlikehold, sikkerhetsrutiner, opplæring av ansatte og mange andre forhold som har betydning for sikkerheten på kort og lang sikt.

NSB-ansatte som tilbys jobb av Go-Ahead, har etter reglene i arbeidsmiljøloven krav på de lønns- og arbeidsvilkår som er fastlagt i tariffavtalen med NSB. Når den avtalen utløper våren 2020, må det forhandles med Go-Ahead om ny tariffavtale. I de forhandlingene kan konsernledelsen i Go-Ahead spille ut kort som NSB ikke har tatt i bruk. Go-Ahead kan hente arbeidskraft utenlands, særlig til arbeidsoppgaver som skilles ut i egne selskap – og i hvert fall true med det.

For å forberede NSB-standarden på den nye anbudskonkurransen, måtte de jernbaneansatte i 2017 forhandle fram en innskuddsbasert tjenestepensjon med NSB i stedet for sin tidligere ytelsespensjonsordning i Statens pensjonskasse.

I de anbudskampene vi står foran når mesteparten av Jernbane-Norge etter hvert skal legges ut på anbud, er det ingen sak for gigantkonsern som Deutsche Bahn å legge inn tilbud som ligger under det som NSB kan strekke seg til. Det gjelder særlig de mest fristende togrutene.

Go-Ahead gikk med et overskudd på 222 millioner pund i fjor. Selskapsskatten var 25 millioner pund. Konsernet skryter av at de har den såkalte Living wage som laveste lønn for sine ansatte. Living wage er nå ei timelønn på 7,83 pund, eller rundt 84 kroner med dagens kurs. Til sammenlikning hadde toppsjefen i Go-Ahead i fjor en samla godtgjøring på 244.000 pund, eller rundt 2,6 millioner kroner.

For tida er to av tre briter enige med Labours partileder Jeremy Corbyn om at privatiseringen av de britiske jernbanene må gjøres om raskest mulig. Mens vi her i Norge overlater Sørlandsbanen til det jernbanekonsernet som britiske togpassasjerer er minst fornøyd med.