Kan man savne noe man ikke vet at man har hatt? I sin siste roman lar Gunnhild Øyehaug en mor og en datter bli atskilt i to parallelle univers.
Se for deg at du en dag løfter blikket fra boka du leser for å se etter datteren din, som leker på plenen foran deg. Men det er ikke noe barn i hagen, og snart skal det vise seg at det faktisk aldri har vært noe barn i det hele tatt. I alle fall ikke i dette universet.