I den aktuelle debatten om utvidelse av grensa for sjølbestemt abort framkommer det noen syn på abortnemndene og deres funksjon som vi ønsker å imøtegå. Svein Gjerdråker omtaler abortnemnder som «to lækjarar som rådgjev kvinne om kva ho bør gjera» (Dag og Tid 7. september). Møtet i abortnemnda er ikke et møte hvor kvinnene får omsorg og råd. De kan legge fram sin sak, men råd må de søke andre steder. I de tilfellene nemnda sier nei, tilbyr de ikke kvinnen videre oppfølging eller passer på at hun får god svangerskapsomsorg, men kan henvise til fastlegen. Derimot bestemmer nemnda om kvinnen må fullføre svangerskapet eller ikke. Etter vårt syn tilbyr abortnemndene samfunnet en ting: Kontroll over og umyndiggjøring av kvinner.