Kulla: Thea Hjelmelands moderne feministiske popperle av en plate.
Har kjønt det
AnmeldelseAlbumCharlotte Myrbråten
FIN FINGER: Thea Hjelmeland imponerer stort på sitt tredje album. FOTO: TRINE HISDAL WETOUCH IMAGEWORK
Thea Hjelmeland
Kulla
Thea Music/Musikkoperatørene
Han var som en farfor meg. Farleg, sier Thea Hjelmeland på et lite lydspor på «Kulla» og setter assosiasjonene i gang før den mørke og kaotiske «Nemesis» begynner. Der synger hun videre om et jeg som blir presset ned i bakken og overfalt:
Det er verken forventninger skapt av innspillingen i Abbey Road Studios eller det faktum at denne er inspirert av Radioheads beste, «Kid A», som gir Brockhampton-debuten på stort selskap et anstrøk av skuffelse. Skuffelsen ligger i at dette selverklærte hiphop-boybandet ikke klarer å løfte seg til et nivå over de tre delvis sammenraskede albumene i «Saturation»-serien fra i fjor. Album som virkelig var lovende, men som nå skulle tas til nye høyder.
Vitale villskapen
AnmeldelseAlbumTom Skjeklesæther
Robbie Fulks & Linda Gail Lewis
Wild! Wild! Wild!
Bloodshot Records/Border Music
Rockens veier er uransakelige. Det er all grunn til å utbryte «Wild! Wild! Wild!» når man får høre at sønnen til en skolelærer fra York, Pennsylvania og datteren til en hjemmebrent-selger fra Ferryday, Louisiana møtte hverandre for første gang på et lite tettsted i Sverige, og noen år senere har begått en av sesongens mest underholdende og livsbejaende americana-plater. Bildet klarner en smule når vi oppfatter at det handler om Linda Gail Lewis (71), søstera til rockens gærneste, Jerry Lee Lewis, og americana-musikkens smarteste og mest uforutsigelige, Robbie Fulks (55).
