Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Vi kan ikke la samtidens nytteforståelse være eneste premiss for historieundervisningen.

Framtidens historie

KronikkEirinn Larsen, Ruth Hemstad og Marthe Hommerstad26. september 2018

EGEN HISTORIE: Dybdelæring gjennom å la elever selv lete etter kilder for å knytte egen familiehistorie til den større historien har gitt gode erfaringer, skriver kronikkforfatterne. Her «Afskeden» (1858) av Knud Bergslien (etter Adolph Tidemand), som viser utvandring til Amerika. BILDE: WIKIMEDIA COMMONS

Debatten om den historiske kunnskapens plass i norsk skole er i gang, og stilner nok ikke med det første. For hva er denne kunnskapen egentlig godt for – og er historie nyttig i møte med morgendagens utfordringer? Ja, selvsagt, mener vi i Den norske historiske forening (Hifo). Men vi er ikke imot alle endringer i historieundervisningen og skolens læreplaner av den grunn. Det Hifo imidlertid ser som den største faren i det pågående læreplanarbeidet er å gjøre samtiden til eneste premiss og målestokk for nytten av historisk kunnskap i skolen.

Åtte rikeste

DebattØkonomiInger Holme, Oslo26. september 2018

I avisa 21. september står det flere steder at de åtte rikeste personene i verden eier like mye som de femti prosent fattigste (i verden), og at slik er det i Norge også; de åtte rikeste personene eier mer enn de femti prosent fattigste (i Norge). Jeg får inntrykk av at de to forholdene indikerer samme grad av ulikhet. Men når åtte personer i det første tilfellet holdes opp mot et grunnlag på 7,6 mrd. mennesker, og i det andre mot 5,3 millioner, så kan vel ikke en slik slutning trekkes? Det hadde gitt mer mening om de åtte prosent rikeste ble sammenliknet med de femti prosent som eier minst.

Positivitet

DebattØkonomiAlfred Kvalheim, samfunnsøkonom26. september 2018

Siste året har både statsrådar, sentralbanksjef og kommentatorar gitt eit svært positivt bilde av utviklinga i norsk økonomi. Tal og prognosar i det fremste internasjonale økonomi-tidsskriftet, The Economist, bekreftar ikkje dette bildet. Tvert i mot tyder det på ei viss mistillit til norsk økonomi at krona lenge har svekka seg. Denne svekkinga er også ein viktig grunn til at vi har fått høgaste prisstigning i Vest-Europa (3,4 prosent). Economist-tala viser ingen reduksjon i arbeidsløysa (3,9 prosent) og prognosen deira peikar mot redusert økonomisk vekst for 2018 (1,6 prosent).