Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Rapporter fra våre naboland

Ens egne søsken kan være vanskelig å forstå. Hva da med våre broderfolk?

Bjørn Ivar Fyksen

Av og til dukker spørsmålet opp om vi egentlig trenger oversettelser av dansk og svensk litteratur: Er ikke språkene egentlig så like at vi like gjerne kunne lese hverandre i original språkdrakt og heller konsentrere oversettelsesforleggeriet om mer fremmede språkområder? Svaret er antakelig, som så ofte, både ja og nei. Mange nordmenn har stor glede av å lese originallitteratur på dansk og svensk, men for andre senker antakelig oversettelser terskelen for å ta fatt. Det viktige er selvsagt at vi leser våre naboer. Men hvorfor er det viktig?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Anmeldelse

Tilknyting og brot

I spenn: Geir Gulliksen skriv om den emosjonelle økonomien i sosialdemokratiets krisestund.

Eivind Myklebust

Geir Gulliksen

Se på oss nå

Litteratur

Aschehoug 2018, 334 sider

Romanen «Tjuendedagen» (2009) la grunn for ei tydelegare retning i Geir Gulliksens romanforfattarskap. I denne romanen, og i «Forenkling» (2010) og «Bøyde knær» (2012), skriv han om seksualitet og samfunnsliv, og dreg trådar på kryss og tvers mellom intimsfæren og det offentlege.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Anmeldelse

Radikale reformister

Valgkamp: Olle Svennings bok om Tage Erlander er en av flere historiske

Jonas Bals

SOSIALT: Gerhardsen og Erlander samtaler på diplomat Ivar Öhmans «ljugarbänk» i Årjäng i 1984. FOTO: PER SVESSON, NTB SCANPIX Aftenposten

Olle Svenning

År med Erlander

Litteratur

Albert Bonniers Förlag, 268 sider

I sitt storverk «Sosialdemokratiets tidsalder» skrev Francis Sejersted at Tage Erlander og Einar Gerhardsen personifiserte «sosialdemokratiets lykkelige øyeblikk». Begge ble statsministre rett etter andre verdenskrig, og satt fram til henholdsvis 1969 og 1965 (med to korte avbrekk for Gerhardsens del). Under deres tid ble den moderne velferdsstaten bygget opp, og de skapte et samfunn der «arbeidsfolk ikke lenger trengte å stå med lua i handa», som Gerhardsen sa. Som P.O. Enquist seinere skrev om Erlander: «Han hade skapat tidernas mest anständiga samhälle».

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn