Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Det suser i Sivan

Blomstring og bier: Troye Sivan har laget høstens mest våryre popalbum.

IDOL MED MYE PÅ HJERTET: Han har bakgrunn fra både idolkonkurranser og videoblogging, men er samtidig et levende motbevis på gubbesyting om samtidens substansløse popmusikk. FOTO: HEDI SLIMANE

Troye Sivan

Bloom

EMI Australia/Universal

At musikk skulle kunne ha en seksuell legning, fremstår vel som en fordomsfull etterlevning fra åttitallet? Den gang synthpop var «homomusikk» – strengt tatt gjaldt det vel for all musikk som ikke ble spilt på elektrisk gitar av hvite og til tider foruroligende overtydelig heteroseksuelle menn. Man støter jo fortsatt på slike holdninger i internetts avkroker innimellom (eller i den «folkelige humoren» til en tegneserie som «Pondus»).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Album

Lite stykke livet

Med Familien: Anne Lise Frøkedal har både låtene, tekstene og bandet.

Arvid Skancke-Knutsen

FRØKEDAL SELV: Kjent fra en rekke konstellasjoner og band alt fra midten av forrige tiår, men det var først da hun tok steget inn i sentrum som soloartist i 2015 det for alvor tok fart. FOTO: JULIA NAGLESTAD

Frøkedal

How We Made It

Propeller/Musikkoperatørene

Come on stranger, let me in, synger Anne Lise Frøkedal på sitt andre soloalbum, «How We Made It». Men først er det duket for et bittert oppgjør for jeg-personen i den aller første sangen på albumet. I don’t even care anymore / What you think of the past, synger hun, før hun fortsetter: I never really questioned my life / Till you condescendingly said I’d fail. Og i det påfølgende verset: Our story broke into bits / Even the happiest of moments smudged / Until they smelled like shit / Do you worry any minute / I might become the cunt that you say I am?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Album

Velklingende gitarpop fra nord

Charlotte Myrbråten

Virkelig

Lykke til i livet

Jansen Records/Musikkoperatørene

Trioen Virkelig fra Bodø debuterer med småsmart pop og asfaltromantikk. Bandet har allerede spilt i flere år, men befinner seg fortsatt på halen av tenårene. Og kanskje er tittelen «Lykke til i livet» en hilsen til dem selv? Ikke vet jeg, men debutalbumet bærer i alle fall lovnader om at dette er et band som kan ha en fremtid. Selv om de kanskje ikke kommer til å bli landets største norskspråklige band, som ambisjonen deres er, så har de absolutt mye for seg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn