Reaksjonene fra flere erfarne forskere på debatten om avkolonisering av akademia, minner mistenkelig om en gruppe i posisjon som føler seg truet. Mange viser særdeles lite ydmykhet, og tilsvarende mye hersketeknikk. Som ung forsker blir jeg ikke skremt av at de tar til motmæle mot perspektiver som er viktige i min egen forskning, men heller på grunn av den totale mangelen på åpenhet for mangfold. Hva er min fremtid som nykommer i et akademia som lukker ørene for debatter om demokratisering?