For 14 år siden satte «De Utrolige» en ny standard for animasjonsfilm, med humor for liten og stor, oppfinnsomhet, flyt, og en verden så formfullendt at den var en opplevelse i seg selv. At man ikke laget like mange superhelterfilmer da, hjalp selvsagt på følelsen av å se noe nytt. Vi var ennå ikke bortskjemt med intelligente filmatiseringer à la «Dark Knight»-filmene og «Watchmen» – eller småsmarte «Iron Man», «Spider-Man» og co.