Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Litt mer breking

Johannes Block Hellum

Jeg har nok kommet i skade for å rette baker for smed her nylig (29. juli), for Anna Blix er minst like glad i de ringlende sauer som jeg – og jeg er enig i hennes miljøresonnementer hele veien! Men der hun mener at vi må spise mindre kjøtt, mener jeg at vi bør avspise vår kjøtthunger med mer saue- og lammekjøtt – vi er et gressland, og det må vi ta konsekvensen av. Og så produserer vi enorme mengder fisk, så konklusjonen gir seg selv: 2–3 ganger fisk i uka, så ser vi slankere og penere ut og lever lenger!

Hvis vi tenker oss landet som ett ressurs-rike, må vel ville dyr som elg, hjort og rådyr være de beste leverandører av kjøtt – for ikke å snakke om reinen på vidda! De dyra høster blader og bark, kvist og lav, lauv og mose der ingen mann går, og er så vennlige å levere oss søndagsmiddagen med tyttebær til. Som en god nr. to når det gjelder utnyttelse av «gratis» beite, kommer vel kjøtt fra seterdrift, og som nr. tre lavereliggende utmarksbeite. Når alt dét er utnyttet, kan vi dyrke hva vi vil på de fruktbare jordene nede i bygda!

Litt kjøtt, mere fisk og mest grønnsaker og grovt brød, men det visste vi jo fra før - så hvorfor gjør vi det ikke?

Jeg har nok kommet i skade for å rette baker for smed her nylig (artikkel 29. juli), for Anna Blix er minst like glad i de ringlende sauer som jeg – og jeg er enig i hennes resonnementer hele veien!

Men jeg syntes artikkelen hennes (20. juli) la for liten vekt på det naturlige grønfôret som hovednæring for husdyr i Norge og at når det gjaldt sauen så bør vi kanskje spise mer av den – men mindre av importert kjøtt.

Hvis vi tenker oss landet som ett ressurs-rike må vel ville dyr som elg, hjort og rådyr være de beste leverandører av kjøtt til et kjøttelskende publikum – for ikke å snakke om reinen på vidda! De dyra høster blader og bark, kvist og lav, lauv og mose der ingen mann går og er så vennlige å levere oss søndagsmiddagen med tyttebær til. Som en god nummer to når det gjelder utnyttele av «gratis» beite kommer vel kjøtt fra seterdrift og som nummer tre lavereliggende utmarksbeite, og når alt dét er utnyttet så kan vi dyrke hva vi vil på de fruktbare jordene nede i bygda!

Litt kjøtt, mere fisk og mest grønnsaker og grovt brød, men det visste vi jo fra før - så hvorfor gjør vi det ikke?

johannesblockhellum@gmail.com

DebattSkatt

Ja til mer skatt

Thorleif Berthelsen, styremedlem Rødt Bergen

Jeg synes SV kommer med nødvendige og rettferdige forslag til skatteøkninger (Klassekampen 30. juli). Ikke overraskende uttrykker Frp og Helge André Njåstad misnøye. Han påpeker at partiet hans ikke er ferdige med å kutte skattene for rikfolk. Njåstad sier også at fortsatt kutt øker investeringslysten blant kapitalister. Men har han og Frp tenkt på at mange også bruker pengene til økt privat forbruk? Dessuten er det en klar overvekt av kjøp og salg av verdipapirer framfor å bruke penger i realøkonomien med utbygging og nyskaping innen industri, samt nyansettelser. Kortsiktig spekulasjon og oppkjøp er vel ikke målet, Frp?

Til slutt påstår Njåstad at det er bedriftseierne som skaper verdiene, mens det tvert imot er lønnsmottakerne som gjør det. Om det så er industriarbeiderne som produserer fysiske ting eller helse- og utdanningsansatte som gir oss velferd og kunnskap. SVs skatteforslag vil gi staten mulighet til å styrke infrastruktur for industrien.

thorleifb@hotmail.com

DebattErotisk

Han hadde så fin ein fjøs!

Arna Meisfjord, styremedlem, Kvinneuniversitetet i Norden

For om lag hundre år sidan, var det i heimbygda mi, ei ung og attraktiv jente som gifta seg med ein snart tretti år eldre mann. Enkelte stussa over dette, for denne jenta hadde fleire friarar. Så kvifor gifta ho seg med denne eldre mannen? Særleg vakker var han så absolutt ikkje. «Du skjønar det,» svara jenta. «Han har så fin ein fjøs!»

Denne historia kom igjen fram for meg då eg las ideer-teksten av Heidi Bøhagen (31. juli), der ho gjer ein tapper innsats for å kvitvaske argumentasjonen for at kvinner bør utnytte ungdom, kropp, seksualitet og utsjånad for å skaffe seg makt, posisjonar og andre fordelar. Ja, Bøhagen går nokså langt i å antyde at vi bør lære opp dei unge jentene til å «forvalte og navigere denne kapitalen».

Kvinna eg snakkar om innleiingsvis, levde i ei tid då kvinner flest hadde som einaste farbare næringsveg «å bli gift». Gjennom mannen gifta kvinnene seg til ein arbeidsplass. På landsbygda og for fattigfolk, var det ikkje så mykje snakk om «erotisk kapital» i tydinga utsjånad og sexappeal. For hundre år sidan var det fattigdommen som rådde i Noreg, og for ei kvinne av folket var det meir eit spørsmål om ho var ein dyktig arbeidshest, eller eit godt kjerringemne, som det gjerne vart sagt. For overklassekvinnene var situasjonen ein annan, sjølv om mange av desse kvinnene kanskje ikkje var så nøgd med å sitje på stas i påventa av at ein mann skulle dukke opp og finne henne attraktiv. Camilla Collet brukte ikkje omgrepet «erotisk kapital», men ho skildrar på forståeleg vis korleis kjærleiksvilkåra er ulike for kvinner og menn.

Det er knapt noko bombe å hevde at vi alle, kvinner som menn, kan utnytte pengar, makt, eller utsjånad, til å skaffe oss sjølv fleire fordelar. Som kjent er det betre å vere rik og vakker enn stygg og fattig. Men å løfte fram ein slik strategi som ønskeleg, moralsk høgverdig, ja, til og med som ein feministisk strategi, det trengst ein grundigare argumentasjon frå Bøhagen. Ikkje minst er det grunn til å problematisere det menneskesynet som leggjast for dagen gjennom å forsvare og oppmuntre til bruk av makt, posisjonar og sex for å skaffe seg fordelar i samspelet mellom kvinner og menn. Dette menneskesynet blir ikkje likare sjølv om unge, vakre kvinner, i ein periode av livet kan skaffe seg fordelar. Men dette menneskesynet er viktig for alle dei bakmennene som styrer porno- og prostitusjonsindustrien og tener stort på menneskehandel.

Eit hovudpoeng for kvinnerørsla har vore at vårt mål ikkje er å bli lik menn. Derfor blir det ikkje noko gyldig argument å hevde at fordi menn utnyttar pengar, makt og posisjonar, så må det vere viktig «å lære kvinner å utnytte sin erotiske kapital», for på same vis å skaffe seg fordelar. Tvert imot! I kampen for stemmerett, lov om likestilling og FN sin kvinnekonvensjon, har nettopp menneskesynet, menneskerettane, likeverd, ansvar og omsorg for kvarandre og for fellesskapet vore sentralt.

Sett opp imot desse visjonane, blir argumentasjonen frå Bøhagen som ein gufs frå ei over hundre år gammal historie.

arna.meisfjord@hotmail.no