Du kan bla til neste sideBla med piltastene
DebattKunst

Kunst og demokrati

Her om dagen fant jeg et brev blant papirene mine, og det var ikke et hvilket som helst brev – nei, det var fra selveste Alf Larsen – dikteren. Og det var som om det gikk hull på en slags minneboks og hendelsene rullet ut en etter en.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen