Da George Papandreou (S) kom til makten ved valget høsten 2009, viste det seg at han overtok et Grekenland i dyp krise. Statsgjelden var på 113 prosent av BNP, det dobbelte av euro-grensen på 60 prosent og knapt til å håndtere, i hvert fall ikke for en stat som den greske. Rentene skjøt i været, landet ble nedgradert og bankene fikk problemer. Den største depresjonen i det vestlige Europa siden krigen fulgte, og i 2013 var gjelden på 180 prosent av BNP – og den har ligget der siden. Verdiskapingen i landet falt med nesten 23 prosent fram til 2015, og siden har den stått stille; det har knapt vært noen vekst i økonomien siden krisen og fallet i 2010–2015. Gjeldsnivået er fortsatt faretruende høyt, og håpet om bedring er lite hos mange.

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Rune Skarstein, Chr. Anton Smedhaug, Ebba Boye og Marie Sneve skriver onsdager i Klassekampen.