Ulike tiltak for ulik ungdom

Jan Bøhle, sosionom og ungdomsarbeider i 37 år

Debatten om tiltak mot ungdomskriminalitet blir svært enøyd når den ikke tar utgangspunkt i ungdommenes faktiske situasjon, både de kriminelle og de som ikke har blitt det ennå. Gjennom en årrekke har vi som har jobbet med kriminelle ungdommer, påpekt mange faktorer som skaper grobunn for kriminalitet og utenforskap. Disse er blant annet:

fattigdom
andre kriminelle
fravær av gode voksenkontakter
voksenverdenens tafatthet overfor destruktive miljøer
en skole som ikke evner å fange opp de aller fleste barn og unge med utfordrende
atferd- og læringsutfordringer
manglende ungdomsklubber/fritidsklubber og andre åpne nærmiljøtiltak og inkluderende miljøer
manglende oppfølging av unge med tidlige psykiske og sosiale utfordringer
manglende bredde innen institusjonsbehandling for ungdom
haltende samarbeid mellom politi, barnevern og andre etater
kommersialisering av ungdommens identitetsmarkører, «penger er inngangen til alt»

Man må gripe alle faktorene over for å kunne lykkes med å minske ungdomskriminaliteten. Unge med kriminell- og annen destruktiv atferd er ikke en homogen gruppe. De trenger ulike og ofte langvarige individuelt tilpassede tiltak, for å gjenvinne en normalisert ungdomsrolle og komme i adekvat posisjon til utdanning og arbeidsliv.

Noen av disse kriminelle unge er vingeskadde fugleunger, mange er fattige og identitetssøkende, noen har traumer, mange har lærevansker, enkelte er svært belastet med psykiske utfordringer. Noen har dårligere evner, mange har opplevd hundrevis av personlige nederlag, og noen er så skadet og emosjonelt forstyrret, eller også ruset på dop eller vold, at de kynisk utnytter og undertrykker andre som også er tapere.

Følgelig må tiltakene som skal stoppe disse unges fortsatte kriminelle og destruktive løpebane, være omfattende og ulike. Noen bør tas bort og plasseres i fosterhjem, andre i institusjoner som fungerer, og noen bør plasseres i tiltak som er svært restriktive inntil de viser en atferd og holdning som gjør at restriksjonene kan trappes ned.

Barne- og ungdomspsykiatrien må aktivt være tilgjengelige og samarbeide med barnevernsinstitusjonene og de fengslene som har ungdomsavdelinger.

Ungdomsstraff fungerer for noen, andre må ha mer omfattende oppfølging. De gode ideene og tiltakene som har fungert før, kan med fordel utøkes. I tillegg bør det finnes ressurser til å pådømme saker raskt og ulike programmer til å følge opp de dømte i.

Politikerne må slutte å tru at de har monopol på løsningene. Bevilg heller penger, masse penger, og be alle seriøse parter om å bruke ressursene på å etablere trygge, meningsfulle og holdbare oppvekstmiljøer, sammen med lokale krefter.

Hva med å gi ekstra tippemidler til lokale foreninger som skaper prosjekter for integrering og fellesskap? Alle lokale krefter, foreninger og etater bør utfordres til å utvikle varige og fungerende samarbeidsformer og fellesskap, slik at ungdommen velger oss i stedet for de kriminelle. Så kan politiet bruke de maktmidler og metoder de har til å ta bakmenn og notorisk kriminelle og gjøre det vanskelig for alle i støtteapparatet deres.

bohlejan@live.no

DebattSyria

Kriger ikke i skjul

Frank Bakke-Jensen, forsvarsminister (H)

Klassekampens leder «Kriger i skjul» 18. juni hevder at informasjon om utenlandsoperasjonene uteblir. Det er ikke riktig. Både Stortinget og offentligheten får informasjon om operasjonene som norske styrker deltar i. Vi er åpne om det vi kan være åpne om. Når det gjelder innsatsen i kampen mot Isil, har både statsministeren, utenriksministeren og jeg redegjort i åpent Storting. Vi har tett kontakt med den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen, og vi har besvart en rekke skriftlige spørsmål. Bidragene ble offentliggjort på pressekonferanser, og vi har gjort mye informasjon offentlig tilgjengelig.

Vi har vært tydelige på hva som er grunnen til at regjeringen valgte å sende soldater til operasjonen: FNs sterke anmodning om støtte i kampen mot terrororganisasjonen Isil. Vi har vært åpne om at det kom til å bli krevende, og at situasjonen er komplisert. Men, vi ville ta vår del av ansvaret. Denne kampen har gitt gode resultater, og Isil har ikke lenger kontroll over større landområder i Syria og Irak. Nå justeres innsatsen for å håndtere resttrusselen fra Isil og for å hindre at organisasjonen på ny vokser seg sterk. Vi må også bygge opp Iraks sikkerhetsstyrker slik at de på sikt kan trygge landet og befolkningen mot Isil. Dette har vi informert bredt om.

Samtidig må noen deler av virksomheten skjermes. Dette skyldes operasjonssikkerhet, sikkerheten for vårt personell samt etterretningssamarbeidet med våre allierte. Vi kan ikke gå ut med konkrete opplysninger som vil sette styrkens sikkerhet i fare. Stortinget får denne typen gradert informasjon i lukkede forum. En slik ordning fungerer på en god måte og har lange tradisjoner.

Det er riktig at vi også har personell i andre områder truet av konflikt, som land i Sahel-beltet. Slikt nærvær vil normalt være basert på invitasjon fra vertsland og vil følge vurderinger av hvor slike bidrag kan være del av den brede norske virkemiddelveven for å fremme stabilitet og demokrati. Det er selvsagt også forankret på sedvanlig vis i regjeringen og overfor Stortinget.

At vi er med i Nato gjør Norge tryggere. Alle landene bidrar til vår felles sikkerhet. Vårt medlemskap i Nato endrer likevel ikke på at det er norske myndigheter som selvstendig bestemmer når og hvordan norske styrker skal delta i operasjoner ute. Dette er et ansvar vi tar på største alvor. Bidrag til samfunnsdebatten om disse spørsmålene er del av dette ansvaret, og det er et ansvar vi aksler med glede.

DebattBompenger

Rødt slenger seg i feil hjørne etter bomskudd fra MDG

Harald Minken, Oslo

I et innlegg 16. juni kommer nestlederen i Oslo MDG, Pål Thygesen, med feilinformasjon om hvordan Rødt i Oslo bystyre har stemt i saka om det nye bompengesystemet som er under innføring i Oslo. Thygesen hevder at Rødt stemte mot det han kaller «den indre bomringen» da saka var til behandling i bystyret i desember i fjor.

For det første: Saka blei ikke behandlet i bystyret i desember, men 21. juni i fjor. For det andre: Rødt stemte for systemet, bare Frp stemte mot. Rødt hadde også følgende tilleggsforslag: «Bystyret ber byrådet jobbe for at bompengesystemet i større grad vris i retning av veiprising som legger begrensninger på privatbilismen og fremmer overgang til kollektive transportformer.» Dette forslaget fikk bare Rødts tre stemmer. Vi får anta at MDG hadde tatt seg en liten pause under avstemningen her, eller at de har forpliktet seg til aldri å gå inn for tilleggsforslag til byrådets innstillinger.

Det bystyret behandlet i desember, var ikke prinsippet, men detaljene om hvor bommene skulle plasseres. Så vidt jeg kan se, var det ikke noen større forskjell mellom MDG og Rødt i avstemningene om dette.

Gitt at det nye bompengesystemet i Oslo kan kalles veiprising, var Rødts stemmegivning i saka i tråd med partiets arbeidsprogram. Programmet går mot bompenger, det vil si å finansiere vegbygging med trafikantbetaling, men er for veiprising i de store byene, som jo er det viktigste virkemiddelet for å redusere køer og trengsel og finansiere kollektivtiltak der.

For øyeblikket har bystyret en revidert handlingsplan for Oslopakke 3 til behandling. Der er hele E18-utbyggingen vestover tatt inn i pakka igjen, etter at byrådet, og ikke minst MDG, kjempet drabelig mot i 2016. Nå har de gitt opp, i alle fall foreløpig, og undertegnet den nye handlingsplanen. Rødt, på den andre sida, vil trolig stemme mot fremdeles. Greit nok, som en protest mot E18-utbyggingen. Men da må begrunnelsen være E18, ikke at bompenger er en usosial, flat avgift, slik Sivash Mobasheri og Eivor Evenrud fra Rødt Oslo skriver 20. juni. Om avgifta er høyere i rush, viser alle undersøkelser at det overveiende er menn med god inntekt som må betale. Det hjelper riktignok ikke de relativt få med lav inntekt som ikke har noe valg. Men det går faktisk an å utforme kompenserende tiltak for dem som kommer uheldig ut. Vegprising, med høyere satser i rush, er faktisk innført eller under innføring i nesten alle de store byområdene i Norge. Høyre i Oslo og Akershus var lenge en bremsekloss, men også de ser ut til å bevege seg. Dette skjer nå. Systemet kan utvikles på ulikt vis, og uheldige fordelingsvirkninger kan motvirkes. I debatten i Klassekampen har denne faktiske utviklingen kommet i skyggen, mens MDG feilaktig anklager Rødt for å stemme mot bompengeopplegget (kanskje for å skjule at de har gitt seg om E18) og Rødt svarer med å gå kraftig ut mot bompengeopplegget de faktisk har stemt for.

haminken@online.no