Om du har planer om å kjøpe ei barnebok til ungene i ferien, og klikker deg inn på nettbokhandelen Ark.no, er det ikke helt usannsynlig at boka du vil velge å legge i handlekurven, er utgitt av bokhandlerkjeden Arks eget eierforlag.

Under fanen «barn og ungdom», der bokhandelen lister opp bøker under overskriften «nytt og populært», bærer nesten halvparten av titlene, 46 prosent, den treformede lille logoen fra forlaget Gyldendal.

Riktignok er Gyldendal en stor utgiver av barnebøker. Superselgeren Jørn Lier Horst og barnebokklassikerne til Roald Dahl er blant melkekuene som bidrar til at forlaget har kapret markedsandeler i barne- og ungdomssegmentet de siste årene.

Likevel – halvparten av markedet har de ikke. Tvert imot viser Forleggerforeningens ferske bransjestatistikk at 25 prosent av barne- og ungdomsbøkene som ble solgt i Norge i fjor, kom fra Gyldendal. Det er Cappelen Damm som er størst på barnelitteratur, med en markedsandel på 43 prosent – men hos Ark.no er bare 32 prosent av barneboktitlene fra Cappelen Damm.

– Varierer gjennom året

Går vi til Arks fremste konkurrent på nett, Tanum.no, og klikker oss inn under fanen «nyheter» i kategorien barn og ungdom, likner utvalget mer på de reelle markedsandelene. Her har Gyldendal 29 prosent av de profilerte titlene.

Til gjengjeld er andelen bøker fra Tanums eierforlag Cappelen Damm høyest her – 40 prosent. Men dette tallet er altså ikke så ulikt den faktiske markedsandelen til Cappelen Damm (43 prosent).

I bokavtalen står det eksplisitt at forhandlere og leverandører «ikke [kan] diskriminere på bakgrunn av eierskap». Men betyr den tydelige overvekten av Gyldendal-titler på Ark.no at eierforlaget favoriserer sine egne forfattere i nettbokhandelen?

Linda Frid Andresen, administrerende direktør i Ark, tilbakeviser dette. Hun skriver i en e-post til Klassekampen at opplistingene under «nytt og populært» er fullstendig algoritmestyrte og dermed helautomatiserte.

«Vi gjør ikke redaksjonelle valg eller prioriteringer av Gyldendal eller andre forlag på disse sidene. De automatiserte listene baseres blant annet på utgivelsesdato og salgsstatistikk. Bøkene og forlagene som vises i ‘nytt og populært’ vil således variere mye gjennom året», skriver Andresen.

– Er det da tilfeldig at det er en stabil og svært tydelig overvekt av Gyldendal-titler gjennom en periode på tre uker?

«Jeg kan forsikre deg om at vi ikke gjør redaksjonelle valg eller prioriteringer av Gyldendal eller andre forlag på disse sidene.»

Taran Bjørnstad, som er leder i foreningen Norske barne- og ungdomsforfattere (NBU), er ikke overbevist.

– Det er viktig at vi følger dette nøye. Her ser vi det som kan være ulempen med at forlagene har en så sterk posisjon i utsalgsstedene de eier selv.

Bjørnstad påpeker at staten finansierer innkjøpsordningen, som skal fungere som en garantist for bredde i litteraturen, men at denne ikke sikrer bredden alene.

– Det er avgjørende at dette følges opp i hele bransjen, også av forlag og bokhandlere. Her må alle jobbe i samme retning, sier NBU-lederen.

Overvekt i flere kategorier

I det som fremdeles er hovedkanalen for salg av litteratur i Norge, den fysiske bokhandelen, er det lite som tyder på at det pågår noen form for særbehandling av eierforlagene.

I arbeidet med denne saken har Klassekampen oppsøkt de tre største filialene til Norli, Ark og Tanum i Oslo, og gjort stikkprøver for å se om vi finner skjevheter i utvalget. Ingen tilsvarende utslag ble funnet.

Av 172 bøker som er utstilt på torg i Arks flaggskipsforretning på Egertorget i Oslo, er for eksempel bare 16 fra Gyldendal – en andel på ni prosent. Ti prosent av hobbybøkene som sto på torg, var fra Gyldendal.

Men hos Ark.no ser utvalget altså annerledes ut. Her peker Gyldendal seg ut med den største andelen titler under «nytt og populært», ikke bare i barne- og ungdomskategorien, men i en rekke andre kategorier Klassekampen har gjennomgått.

I kategorien «krim og spenning» er 42 prosent av titlene fra Gyldendal. Til sammenlikning var Gyldendals markedsandel innen norsk og oversatt skjønnlitteratur på 17 prosent i fjor.

Innen «hobby» og «mat og drikke» finner vi en andel Gyldendal-bøker på 35 prosent, mens forlaget til sammenlikning har en markedsandel for norsk og oversatt sakprosa på 11 prosent.

– Det er prisverdig at det lages statistikk på dette. At noe av dette pågår, er ting som alle på en måte vet, men som ingen helt greier å sette fingeren på, sier Tore Slaatta, leder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Han understreker at det er positivt at forlagene ønsker å profilere forfatterne sine. Dersom det skjer gjennom bokhandlerne de selv eier, er det likevel uheldig.

– Andre forlag bør kunne bruke Ark som promoteringskanal på samme måte som Gyldendal. Også nettbokhandlene fungerer som distribusjonskanaler, og må holde seg åpne og nøytrale overfor forlagene, slik bokavtalen fastslår, sier Slaatta.