På dagen tre måneder før svenskene går til urnene i riksdagsvalget, ligger spørsmålet om hvem som kommer til å danne ny regjering i Sverige helt åpent.

På meningsmålingene kniver høyrepopulistiske Sverigedemokraterna (SD) med de etablerte partiene Moderaterna (M) og Socialdemokraterna (S).

På torsdagens Novus-måling for SVT er SD landets nest største parti med 21,9 prosent. SD puster dermed S i nakken, som har 23,8 prosent, og går forbi M (21,1 prosent).

Regjering i det blå

– Vi har tre store partier i Sverige nå. I dag kan ingen stabil regjering dannes uten noen form for enighet mellom blokkene, sier Örjan Nyström.

Nyström er hedersdoktor ved Göteborg Universitet og en kjent profil i den svenske arbeiderbevegelsen etter å ha jobbet som forsker i LO i 15 år og i Statens Järnvägar i 20 år.

Den svenske journalisten Tomas Ramberg, innenrikspolitisk kommentator i Sveriges Radio P1, deler tvilen. Men han gjetter det blir høyremannen Ulf Kristersson, leder for Moderatarna, som blir landets nye statsminister.

– Så lenge partiene gjør som de i dag sier de vil, nemlig å kvitte seg med statsminister Stefan Löfven, blir det nok Kristersson, sier han.

– Mislykket strategi

Ramberg tror altså det blir Alliansen, det borgerlige samarbeidet mellom Moderaterna, Centerpartiet, Liberalerna og Kristendemokraterna, som trolig vil danne regjering.

– På betingelsen at SD tolererer dem. Og det vil SD gjøre, så lenge de er sikre på at Alliansen ikke vil føre en mer åpen innvandringspolitikk.

Alle Klassekampen snakker med, tar opp det at de etablerte partiene har strammet inn innvandringspolitikken sin. Ramberg mener at fallet til Socialdemokraterna på målingene viser at strategien er «totalt mislykket». Det har bare tjent SD, sier han.

– SDs store framgang er det de andre partiene som har «bjudit på». De har tenkt «om vi selv har en streng innvandringspolitikk, blir SD irrelevante og vil ikke ha noe unikt å tilby», sier Ramberg.

– Men det har blitt tvert om. Det handler bare om innvandring nå.

Ali Esbati, riksdagspolitiker for Vänsterpartiet, deler analysen.

– Andre partier har overtatt SDs formuleringer. I dette valget er det parodisk tydelig, sier Esbati.

– Resultatet er kollaps av Socialdemokraternas egen valgbevegelse. De har demobilisert egne aktivister og tatt SD til scenen, sier han.

– Fanger folks uro

LO-profil Örjan Nyström ga nylig ut rapporten «Högerpopulismen och jämlikheten». Han mener innvandringsdebatten øker uro blant folk og trigger «sosiokulturelle reaksjoner», som SD fanger opp.

– En slik arbeiderkonservatisme har kanskje alltid eksistert. Men den har ikke hatt noe politisk fyrtårn før i dag.

Torsdag stemte SD og høyresida ned venstresidas forslag om å stanse velferdsprofitørene, som har spist seg inn i det svenske skolesystemet og helsetjenesten. Før var SD sterkt imot profitt i velferden, men de har nå snudd.

– SD hevder fremdeles de er velferdssystemets forsvarere. Men det er innvandrerne som er trusselen, ikke de som tar ut profitt, mener de, forklarer Nyström.

Norsk byrå: SD er størst

Denne uka kom også Statistiska centralbyråns valgmåling. Der er SD tredje største parti med 18,5 prosent, og S størst med 28,3 prosent. På samlingsmålingen Poll of polls leder S knapt, med 23,5 prosent, mens SD og M begge har 21,6 prosent hver.

Men på en fersk måling utført av det norske byrået Sentio, på oppdrag fra den innvandringskritiske nettavisa Nyheter i Dag, er SD aller størst, med hele 26,1 prosent.

Sentio-analytiker Arve Østergård er provosert over at etablerte medier tilsynelatende ikke plukker opp målingen.

– Det er enormt mye bråk om våre målinger fordi de viser at en såpass høy andel vil stemme SD. Men historien har vist at vi har hatt rett, gang på gang. Både i 2010 og 2014 var det Sentio som traff best med SD-målingene.

Sentios målinger går i dag ikke på telefon, i motsetning til mange andre byråer. Sentios panel på 1000 velgere leverer sine svar på internett.

– Det føles så klart mye tryggere å oppgi at du stemmer SD om du gjør det på nettet og ikke på telefon, sier Østergård.