Nå haster det å ta regningen, Sanner

Bergljot Holm Årstad, tidligere overlege i Gynekologi

GJERRIG? Kvalifisert helsepersonell fra land utenfor EU/EØS må selv betale fagprøven i Norge. FOTO: TOM HENNING BRATLIE

Etter en artikkel i Klassekampen 12. februar 2018 om de nye kravene til kurs og fagprøver for helsepersonell fra andre land enn EU og EØS, sendte stortingsrepresentant Lise Christoffersen (Ap) et skriftlig spørsmål til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner 16. februar 2018. Spørsmålet gjaldt om statsråden ville ta initiativ til en stipend-og/eller låneordning for legene.

Spørsmålet var ute til høring. Legeforeningen mente at det faglig sett var riktig med kompetansekrav, og at det derfor var lite rimelig at kostnaden ved fagprøven, 49.000 kroner, måtte dekkes av den enkelte.

Regjeringen uttaler i artikkelen at det er ønskelig at innvandrere som kommer til Norge, får nyttiggjort sin kompetanse. Helsepersonell med bakgrunn fra forskjellige land utgjør en viktig ressurs i norsk helsetjeneste. Men kostnaden for fagprøven må betales på forhånd.

«En stipendordning eller lån i Statens lånekasse må komme snarest!»

Flyktninger har ikke andre inntekter enn stønaden som skal gå til løpende utgifter ved oppholdet i Norge. Noen vil kanskje kunne skaffe seg en dårlig betalt jobb. Derved blir den profesjonelle nytten av disse høyt utdannede flyktningene bli utsatt.

Den første gruppen har allerede i vår gått kurs og avlagt eksamen i sosialmedisin og medikamentbehandling. Det er leger fra Syria, Irak, Ukraina, Pakistan og Hviterussland.

Disse legene bør kunne gå opp til fagprøven til høsten med en velvillig og rask ordning fra minister Jan Tore Sanner.

En stipendordning eller lån i Statens lånekasse må komme snarest!

linnbem@online.no

DebattRudolf steiner

Jo, han var antisemitt

Jan-Erik Ebbestad Hansen, idéhistoriker

Ikke overraskende benekter forsvarsadvokaten og antroposofen Cato Schiøtz at det skal være en forbindelse mellom Rudolf Steiners antroposofi og Alf Larsens rasisme og antisemittisme. Intervjuet med ham i Klassekampen 30. mai er nok et eksempel på antroposofers bagatellisering og fornektelse av Rudolf Steiners rasisme.

Det er ikke vanskelig å forstå at antroposofer kan føle det ubehagelig å bli konfrontert med disse sidene ved Steiners antroposofi. Et unntak er Kaj Skagen, som har skrevet innsiktsfullt om den unge Steiners antisemittisme. Under arbeidet med min bok har jeg ellers hatt kontakt med forskningsmiljøer både i Tyskland, Sveits og USA som finner disse temaene viktige og interessante. Jeg kan også opplyse om at en israelsk professor i disse dager utgir et tobindsverk om Steiners antisemittisme på et forlag i Tel Aviv.

Når det gjelder Schiøtz’ påstand om at Larsen ikke kunne kjenne Steiners utsagn om jødene siden de ikke var publisert da Larsen levde, er den så useriøs at jeg unnlater å gå nærmere inn på den her.

Schiøtz legger vekt på at Alf Larsens antisemittiske verk «Jødeproblemet» ikke ble publisert. Han unnlater da å nevne at Larsen forsøkte å få det publisert på Cappelen forlag, uten hell. Han satte også av midler i sitt testament til publisering av etterlatte manuskripter. Det er ikke blitt gjort av Alf Larsen-stiftelsen der Schiøtz er et aktivt medlem. For øvrig finnes det flere antisemittiske utsagn i Larsens publiserte tekster.

Jeg ser også at Schiøtz bruker Trond Berg Eriksen og Rune Slagstad som sannhetsvitner i sin polemikk mot meg. Meg bekjent har ingen av de to emeriterte professorene forskningskompetanse på området.

j.e.e.hansen@ifikk.uio.no

DebattMunchmuseet

Bjørvika trengte Munch – ikke motsatt

Kamilla Aslaksen, Oslo

Skal man bruke religionen som forklaringsramme er det gjerne en forutsetning at man har forstått de begrepene man henter frem. Det har Stig Andersen ikke. Selv om han gir en noenlunde korrekt definisjon av begrepet sonoffer, å sone for andres gjerninger, forstår han ikke riktig hva dette betyr.

Han kan godt påstå at Lambda er Oslo kommunes soning for de synder den har begått mot Munch. Men da er kommunen både synderen og soneren. På vanlig godt norsk kalles det å gjøre opp for seg.

At Andersen trenger sonoffer-metaforen i sitt filmprosjekt er en annen sak. Intet mindre enn Jesu lidelseshistorie, vår kristne sivilisasjons utgangspunk, må mobiliseres når historien om Munchs vei fra rennesten til Lambda skal fortelles?

Mitt leserinnlegg var for øvrig ikke en kritikk av en film jeg ikke har sett. Det var en kritikk av en kulturindustri som nå ser ut til å bygge opp under gamle myter om Munch for å skape nye, sminkede fortellinger om politikernes gigantiske og økonomisk uforsvarlige kulturflyttefest i Oslo.

Om vi holder oss til Andersens terminologi, er kommunen med Lambda langt fra sonofferets mål, som jo er å gjenopprette en tapt balanse. Snarere er bygget å forstå som en ny synd. Synden består i at Munch igjen ofres, denne gangen på neokapitalismens alter. Dette kan Andersen og andre gjerne bestride, men det er likevel et faktum, og det er enkelt å få øye på: Siden Munch-museet allerede lå på en av Oslos beste tomter, handlet flyttingen av museet aldri om Munch eller kunst. Munch-museet har aldri trengt Bjørvika – det var Bjørvika, dens «utviklere», dens eier Oslos Havn KS, dens politikere, som trengte museet. I instruksene for juryen ble derfor byggets funksjon som kunstmuseum nedtonet, mens dets rolle i å fremme næringsinteresser i omgivelsene ble fremhevet. Juryen hadde ingen representanter fra Munch-museet for å ivareta museets interesser, ei heller ingen andre museumsfaglige representanter.

Så, Andersen, Lambda hadde egentlig svært med lite med Munch å gjøre i utgangspunktet, utover at kunstneren ble brukt som middel til å nå ikkekunstneriske mål.

La oss håpe Andersen og andre ikke sluker de mange penge-agn politikerne nå legger ut til kunstnere for å dekke over sin nye Munch-synd – men evner å se med et kritisk og uavhengig blikk både på Munch og utviklingen av Oslo som kulturby.

Lykke til med filmen!

kamillaa@broadpark.no