Hvis du skulle oppleve et alvorlig astmaanfall, vil du antakelig ikke kjenne det som en panisk følelse av ikke å få puste. Du vil heller oppleve opphopningen av kulldioksid i blodet som en langsom sløving og slitenhet. Varer det lenge, blir du kanskje apatisk, likegyldig, vil bare sove, selv om en liten del av tankene dine forteller deg at du bør skaffe deg legehjelp, og det raskt.