KUNSTIG BEFRUKTNING

Baby-panikk

Moderne tiderMaria Dyrhol Sandvik
MOR OG BARN: Den vesle forskinga som finst, viser at åleinemødrer som har fått barn ved hjelp av kunstig befruktning, ofte er høgt utdanna kvinner i slutten av trettiåra busett i ein storby.ILLUSTRASJON: Mary Cassatt (1908)

Fleire einslege kvinner vil skaffe seg barn ved hjelp av sæddonasjon. Kven er dei? Og kvifor er dei single?

Tikk, takk. I boka «All the Single Ladies: Unmarried Women and the Rise of an Independent Nation» skriv journalist Rebecca Traister om panikken ho fekk då ho var 27, og økonomen Sylvia Ann Hewlett gav ut bok om korleis karrierekvinner tabba seg ut ved å utsetje barnefødslar. Eggkvaliteten vart verre for kvart år som gjekk etter fylte 27 år, minna Hewlett om. Og etter 35 år var alt håp meir eller mindre ute.

<i>Kjelder: </i>

PSYKISK HELSEVERN

Finn fem feil

De nære tingGuro Øiestad
Illustrasjon: Knut Løvås

I det psykiske helsevernet for voksne blir behandlere premiert for å finne feilen på folk, mer enn for å hjelpe dem.

Jeg ble oppringt av Per, en ung mann som lurte på om jeg hadde ledig tid i privatpraksisen min. Saken var at han i flere uker hadde vært til utredningssamtaler på en psykiatrisk poliklinikk i offentlig psykisk helsevern. Nå hadde han fått beskjed om at utredningen ville ta et par måneder til, men at han bare kunne komme annenhver uke. Den unge mannen var litt desperat. Han visste selv ganske mye om hva han strevde med, men opplevde at psykiateren ikke var opptatt av det i det hele tatt, kun av spørreskjemaer og utredningsinstrumenter. Han trengte noen å gå til for å få hjelp parallelt med utredningen, siden den ikke var til hjelp, som han sa. Jeg hadde ikke ledig kapasitet, men snakket en god stund med Per på telefonen og bad ham ringe tilbake senere og fortelle hvordan det gikk. Noen uker senere ringte han og fortalte at han hadde gitt opp poliklinikken og ønsket forslag til psykologer han kunne ta kontakt med direkte.

BYUTVIKLING

Frihetens byråkrat

LivetFrida Holsten Gullestad
PÅDRIVER: Kathrine Standal, leder av Svartlamon boligstiftelse, er pådriver for mange av de nye prosjektene som dukker opp i bydelen. Her foran de nye «eksperimentboligene», som offisielt åpner om to uker.

Svartlamons bestyrer Kathrine Standal har lovet seg selv å ikke være feig.

I siste liten og med årets Svartlamon-dag som dødlinje skal plankehaugen foran Verkstedhallen reises til en nasjonal arena for folkesporten basse. Daglig leder for Svartlamon boligstiftelse, Kathrine Standal, gir tommelen opp til snekkeren, mens hun viser oss rundt i bydelen som er Trondheims alternative lomme.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene