Ibsen og Bjørnson
God litteratur kan vera dårleg historie.

I «Amtmandens Døttre» frå midt på 1850-talet samanfattar Camilla Collett den allmenne kvinnelagnaden med at «vor Bestemmelse er at giftes, ikke at blive lykkelige». Tjuefem år seinare, i Henrik Ibsens «Et dukkehjem», tek Nora sjansen på å bryta ut or ekteskapet. Tida arbeider for kvinnene, kan det sjå ut som.
Ikkje søtt, ikkje surt, ikkje bittert – men salt. Solveig Aareskjold skriv om det ho sjølv vil i Klassekampen kvar laurdag.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
