Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Ved veis ende

Cecil Taylor (1929–2018)

Chris Monsen
HVIS ART TATUM DIGGA SAMTIDSMUSIKK: Cecil Taylor ved pianoet under jazzfestivalen i Montreux i Sveits sommeren 1976. Hardtarbeidende. FOTO: ANDREW PUTLER/REDFERNS Andrew Putler / Redferns

Natt til forrige fredag, 6. april norsk tid, kom beskjeden om at Cecil Taylor var gått bort, ikke lenge etter at ryktet om hans svinnende helse hadde begynt å sirkulere, og bare dager etter at en av hans tidlige samarbeidspartnere døde, kontrabassisten Buell Neidlinger. Med Taylor er enda en av jazzens aller mest grensesprengende, radikale, kontroversielle og misforståtte nybrottsmusikere borte. Taylors musikk kunne være kompleks, intrikat, voldsom og urolig, men også frydefull, vidunderlig, konverserende, endog vakker. Han ble 89 år gammel.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn