Kvifor er kortare arbeidstid eit krav i Tyskland og ikkje hos oss?

Tysk tariff

FokusNorvald Mo, rådgjevar i Fellesforbundet19. mars 2018

Tariffoppgjeret er i gang. Ei sak er heilt fråverande, og det er krav om kortare arbeidstid. Dette er heilt ulikt oppgjeret i Tyskland som vart avslutta tidlegare i vinter. Der stod arbeidstidsforkorting høgt på dagsorden, og arbeidstakarane fekk også eit stykke på veg gjennomslag for kravet om kortare arbeidstid.

Senter for EUs Sturm und Drang

Kalenderen19. mars 2018

Det tok seks år fra vedtaket i Paris-traktaten i 1952 til det første møtet, og nå pågår det en underskriftskampanje blant EU-politikere om å flytte fra byen. I dag er det 60 år siden det første møtet i EU-parlamentet, som i dag holder hus i Louise Weiss- og Winston Churchill-bygningene i den symboltunge byen Strasbourg. Byen har vært tysk (1262–1681, 1871–1919, 1940–1945) og fransk (igjen fra 1945) opp gjennom historien, og ble etablert som romersk militær utpost under navnet Argentoratum i 12 f.Kr. av Drusus I.

Av og til er løysinga på sosiale problem å erklære at dei ikkje finst lenger.

Inn i varmen

Feminist javisstStephen J. Walton, professor ved Høgskolen i Søraust-Noreg19. mars 2018

NULL PROBLEM: «Perverse vaksne» vart sett på som problematiske, men korkje straff eller behandling fungerte. No er homoseksualitet likestilt som eit seksuelt uttrykk. Her frå Pride i Køln. FOTO: CAROLINE SEIDEL, AFP/NTB SCANPIX CAROLINE SEIDEL

I dei tre første binda av Michel Foucaults utlegging av seksualitetens historie frå syttiåra finst det tre figurar som blir oppfatta som trugsmål mot modernitetens sosiale orden. Den sosiale ordenen består til ei kvar tid av ein seksualøkonomi som regulerer erotikken og nytinga slik at dei blir kanaliserte inn i former som styrkjer produksjonssystemet og murar opp under klassemakta. Modernitetens økonomiske system bygde på kapitalakkumulasjon, privat eigedomsrett, ryddig overføring av midlar mellom generasjonane, og kravde ein seksualøkonomi som disiplinerte arbeidsstokken, fornekta og regulerte kvinners rett til seksuell lyst, men sikra tilgangen til nyting hos menn med kapital så framt dette skjedde i former som ikkje sette arv og familiens eksistens på spel. Kort sagt.

Feministane Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Asta Beate Håland, Stephen Walton, Kristina Leganger Iversen og Sumaya Jirde Ali skriv i Klassekampen måndagar.