Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Draumar og utopiar

Kvar går statsfeminismen etter metoo?

Av alle verdas revolusjonar må den feministiske vere blant dei mest vellukka. I Noreg har den endåtil resultert i den særeigne «statsfeminismen», innført av venstresida med ideologar som Helga Hernes i ryggen og vidareført av Høgre og Framstegspartiet i regjering. Så dominerande er feministiske i det norske statsapparatet at det einaste høgresida får gjort, er å flikke litt her og der på det Hernes ein gong døypte «den kvinnevenlege staten».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Kalenderen

Veblens vidunderlige verden

Hun kunne vært illustrasjon til hver side av «Theory of the Leisure Class» (på norsk: «Den arbeidsfrie klassen»), standardverket til den norsk-amerikanske sosiologen og økonomen Thorstein Veblen (1857 – 1929) om teorien om prangende forbruk. I dag er det 200 år siden millionæren Mary Frances Sherwood Hopkins Searles ble født i New York, den kvinnelige utgaven av Randolph Hearts med hensyn til å bruke rikdommen på kunst, interiør og landskapsarkitektur rundt storslåtte hus.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

I god tro

Ned med patriarkatet

Kvinnefrigjering med og utan gullaldertenking.

Anne Kalvig, professor i religionsvitskap ved Universitetet i Stavanger

PATRIARKATET FINST: Men kven fant det opp? Kanskje er det ikkje det som er viktigast, skriv Anne Kalvig. Her er nokre patriarkar samla i Jerusalem. FOTO: AFP/NTB SCANPIX STR

Hjarteleg tillukke med Kvinnedagen! Kva har religion med ein kampdag som denne å gjera? Veldig mykje, vil mange meina, i negativ forstand. Det guddommeleggjorde patriarkatet og kvinner som annanrangs vesen er idear religionane må stillast til ansvar for. Men religionar finst ikkje som sjølvstendige storleikar; religionane sitt uttrykk er det folk bestemmer at det skal vera. Me veit at religiøse kvinner og menn opp gjennom historia har funne styrke og handlekraft til frigjeringskamp nettopp i sine religiøse tradisjonar, samstundes som undertrykkarane har henta legitimitet frå same religiøse univers.

Lars Gule, Eivor Oftestad, Mina Bai, Anne Kalvig og Helene Næss skriv om religion i Klassekampen kvar torsdag.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn