Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Draumar og utopiar

Kvar går statsfeminismen etter metoo?

Av alle verdas revolusjonar må den feministiske vere blant dei mest vellukka. I Noreg har den endåtil resultert i den særeigne «statsfeminismen», innført av venstresida med ideologar som Helga Hernes i ryggen og vidareført av Høgre og Framstegspartiet i regjering. Så dominerande er feministiske i det norske statsapparatet at det einaste høgresida får gjort, er å flikke litt her og der på det Hernes ein gong døypte «den kvinnevenlege staten».

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Kalenderen

Veblens vidunderlige verden

Hun kunne vært illustrasjon til hver side av «Theory of the Leisure Class» (på norsk: «Den arbeidsfrie klassen»), standardverket til den norsk-amerikanske sosiologen og økonomen Thorstein Veblen (1857 – 1929) om teorien om prangende forbruk. I dag er det 200 år siden millionæren Mary Frances Sherwood Hopkins Searles ble født i New York, den kvinnelige utgaven av Randolph Hearts med hensyn til å bruke rikdommen på kunst, interiør og landskapsarkitektur rundt storslåtte hus.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

I god tro

Ned med patriarkatet

Kvinnefrigjering med og utan gullaldertenking.

Anne Kalvig, professor i religionsvitskap ved Universitetet i Stavanger

PATRIARKATET FINST: Men kven fant det opp? Kanskje er det ikkje det som er viktigast, skriv Anne Kalvig. Her er nokre patriarkar samla i Jerusalem. FOTO: AFP/NTB SCANPIX STR

Hjarteleg tillukke med Kvinnedagen! Kva har religion med ein kampdag som denne å gjera? Veldig mykje, vil mange meina, i negativ forstand. Det guddommeleggjorde patriarkatet og kvinner som annanrangs vesen er idear religionane må stillast til ansvar for. Men religionar finst ikkje som sjølvstendige storleikar; religionane sitt uttrykk er det folk bestemmer at det skal vera. Me veit at religiøse kvinner og menn opp gjennom historia har funne styrke og handlekraft til frigjeringskamp nettopp i sine religiøse tradisjonar, samstundes som undertrykkarane har henta legitimitet frå same religiøse univers.

Lars Gule, Eivor Oftestad, Mina Bai, Anne Kalvig og Helene Næss skriv om religion i Klassekampen kvar torsdag.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn